I en hel måned framover vil det være høy militær øvelsesaktivitet en rekke steder i Norge.
27 nasjoner skal delta i Nato-øvelsen Cold Response – til sjøs, på bakken og i lufta.
Den britiske marinens største skip HMS Prince of Wales og flåtestyrken som følger hangarskipet har nå satt kursen mot Norge, forteller Royal Navy.
Hangarskipet leder NATO Maritime High Readiness Force, en internasjonal marinestyrke som skal kunne håndtere globale hendelser. Det er første gang hangarskipet deltar i denne rollen i nord.
Det er også første gang et av den britiske marinens nye Queen Elizabeth-klasse hangarskip har operert i Arktis. Rundt hangarskipet vil det være en støttegruppe av krigsskip, en atomdrevet angrepsubåt og et militært forsyningsskip, ifølge Royal Navy.
Etter planen skulle også det amerikanske hangarskipet Harry S. Truman delta i Nato-øvelsen Cold Response. Hangarskipsgruppen forblir imidlertid på patrulje i Middelhavet ifølge, nettstedet Navy Lookout. Den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen er en del av denne hangarskipsgruppen.
Russerne sa nei
Det var tidligere meldt om rundt 35.000 deltagende soldater på øvelsen. Dette er nå redusert til 30.000, ifølge oberstløytnant Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter.
– Det er ikke varslet store endringer i det planlagte øvelsesprogrammet, forteller Moen.
Det russiske forsvaret har vært invitert inn som observatører på øvelsen, slik det har vært vanlig på alle større Nato-øvelser i Norge. Denne gang har imidlertid Russland takket nei til å sende militære observatører.
Norge har i en årrekke vært en naturlig plattform for vinterøvelser for Nato, og Cold Response er en øvelse som gjennomføres i Norge annethvert år.
– Det er en defensiv øvelse, der vi øver på å forsvare landet vårt, og det er en lenge varslet øvelse, meldes det fra Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø (FOH).
Ifølge oberstløytnant Moen har Norge orientert Russland grundig om øvelsen de siste par årene.
Dette omfatter både det russiske forsvarsdepartementet i Moskva og i samtale mellom sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter og sjefen for den russiske Nordflåten.
Forventer russiske reaksjoner
– Vi kan forvente de tradisjonelle standardreaksjonene fra russiske side når det gjelder Nato-øvelsen Cold Response. Det er en varslet øvelse, og ingen overraskelse for russerne. De vil likevel hevde at en slik Nato-øvelse ikke har noe i nord å gjøre, og kan komme til å bruke den i sin propaganda.
Det sier professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier. Hun har forsket på russisk sikkerhets- og forsvarspolitikk, russisk militær strategi, krigføring og geopolitikk i Arktis.
– Det hadde vært mer problematisk å avlyse den planlagte Nato-øvelsen. Det er en viktig avskrekking overfor Russland, sier Zysk.
Professor Katarzyna Zysk forventer at russerne kommer til å bruke Nato-øvelsen for å styrke en anti-Nato stemning internt og utad.
Hun tror de sterke og unisone sanksjonene fra vesten, etter angrepet på Ukraina, var overraskende for russerne, og at de gikk på et viktig strategisk tap.
Øvelsen pågår flere steder
Nato-øvelsen vil påvirke trafikken og lokalmiljøet i 39 kommuner i ukene framover. Det vil bli trent over store områder til sjøs, i luften og på land.
Også Natos hurtige responsstyrke kommer til Norge som en del av øvelsen. Denne styrken er landsatt i Fredrikstad og etablerer seg på baser i Sør-Norge.
I sør vil etter planen områdene rundt Rena, Elverum, Flisa, Sessvollmoen og Jørstadmoen merke mest aktivitet. I tillegg skal store mengder utstyr fraktes inn over Borg Havn i Fredrikstad denne uken.
I Midt-Norge er det Fosen og Stjørdal som vil merke størst øvingsaktivitet.
I Nord-Norge vil øvelsesaktiviteten i hovedsak skje mellom Narvik og Nordkjosbotn, både langs E6 og kysten. Det vil være økt flyaktivitet i Bodø og økt aktivitet på Porsangermoen.
En av mange øvelser
Cold Response er av mange Nato-øvelser som står på planen for alliansen i år. Det er allerede planlagt Nato-øvelser i blant annet Georgia, Polen, Litauen, Latvia, Estland og Serbia senere i år.
I tillegg til å være vertskap for Nato-øvelsen, deltar norske soldater også i en såkalt Enhanced forward presence styrke i Litauen.
Der er det plassert et mekanisert infanterikompani fra Brigade Nord på 150 norske soldater. Denne styrken er nå økt med ytterligere 50–60 norske soldater.