– Å bli ferdig på videregående er ingenting å feire

– Jeg har et mål om å få gode karakterer, og det er ikke forenelig med en to ukers fyllefest.

Ksenia Shchetneva går til vanlig siste året på danselinja på Kongsbakken videregående skole i Tromsø, men denne uken er hun i Oslo på audition. Målet med auditionen er å komme inn på en av de beste videreutdanningene innen dans i Norge.

Hjemme i Tromsø har snøen begynt å smelte. I gatene er det bar asfalt dekket med grus fra vinterens strøing. De fleste av Ksenias klassekamerater er i gang med å gjøre seg klar til et av vårens store høydepunkter: Russefeiringen. Men i motsetning til dem, er det ikke festing, russebiler og knuter som opptar den målbevisste danseren.

– Å bli ferdig med videregående er ikke noe å feire. Man har jo tross alt mange år med utdannelse igjen.

– Har kanskje godt av litt russefeiring

En del av dagens ungdom føler et stort press fra omverdenen. De skal gjøre det bra på skolen, de skal se bra ut og ha de rette klærne, de skal jobbe, og de skal være sosiale.

• Philip (16): – Press fra alle kanter

– Jeg har selv barn som nylig har vært russ. Den generasjonen er mye mer fornuftig enn det vi var, sier førsteamanuensis ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT Norges arktiske universitet, Gunn Pettersen.

Hun har studert hvordan perfeksjonismen påvirker oss mennesker.

– Slik jeg ser det kan russefeiringen være både positiv og negativ. Mange ungdommer lever under det de føler er et stort press. De skal prestere godt på flere arenaer. Når det da blir et krav om at de skal prestere på et vis i russetiden også, kommer det på toppen av alt. I tillegg er det vel ikke til å legge skjul på at heftig russefeiring kan gå ut over de avgjørende karakterene, sier Pettersen.

– Samtidig kan man jo være russ uten å feste hver dag. Jeg tror mange kan ha godt av å gi litt mer f, slakke litt på kravene til seg selv, og faktisk kose seg og ha det gøy i russetiden.

Vet hva som skal til

– Nå er det midt i fotballsesongen, og da passer det dårlig med fest og fyll. Jeg var ikke interessert i å være halvt fotballspiller og halvt russ i to uker, så jeg valgte å prioritere fotball, sier Peter Aas.

Han er elev ved fotballinja på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) i Tromsø, og skal ikke være russ. Klassevenninne Anne Katrin Haugen går på langrennslinja. For henne havner russetiden utenfor sesongen, så hun skal være russ.

– Men jeg kommer nok ikke til å ta helt av. I tillegg til skolearbeid i mai, må jeg også passe på formen. Jeg har alltid hatt lyst til å være russ, men formen og skolearbeid kommer i første rekke, sier hun.

Sture Grønli, sportsdirektør ved NTG i Tromsø, er godt kjent med elevenes russevaner.

– De fleste elevene er russ, men det handler jo om hva de gjør ut av det. Det er et fåtall som drikker og fester. Det får de ikke lov til. Trenerne på skolen er ikke interessert i å ha slitne og bakfulle ansikter på treningene, og elevene er selv såpass motiverte at de tar det rolig i russetiden. Med tanke på karriere og videre utdanning vet de at det er viktig å holde seg i form hele året, sier Grønli.

– Det er frivillig å delta

Russepresidenten på Tromsdalen videregående skole, Fredrik Mydland, har forståelse for at noen ikke ønsker å være russ. Han tror ikke det er et stort skille mellom russ og ikke-russ.

– Jeg tror ikke det er et problem at enkelte velger å ikke være russ. Ingen ser ned på noen, og ingen er bitre. Det er tross alt frivillig å delta. Ingen blir utestengt hvis de ikke er russ. Vil du være med på en russefest, så får du det, forklarer Mydland.

Fredrik Mydlands erfaring er at økonomi kan være en bøyg for mange i russetiden. Noen avgangselever kan bruke så mye som 100 000 kroner på russetiden.

Ifølge russepresidenten er pengeforbruket i russetiden noe lavere i Tromsø enn på landsbasis, men det kan likevel være en utfordring.

– Kanskje noen mener at det ikke er verdt det. Noen tenker også at det går for mye ut over skole og tar opp for mye tid. De vil nok heller fokusere på andre ting, og da tar de avstand fra feiringen. Det er som sagt opp til hver enkelt hvor mye penger de vil bruke i russetiden, og om de overhode vil være russ, sier Fredrik Mydland.

– Prøvene er det viktigste argumentet

Et stadig tilbakevendende tema i russetiden er at elevenes tentamener og eksamener havner mitt i feiringen.

Sylvia Lind, påtroppende leder i Elevorganisasjonen, foreslår at det blir gjort endringer i eksamenstidspunktene.

– Det er gjort forsøk på å flytte eksamensdatoer tidligere. I fjor gikk fire fylker til kunnskapsministeren og ba om å få flyttet eksamen før russetiden, sier Lind.

Men selv om det er gjennomført prøveordninger på å flytte eksamen, er ingenting endret i praksis.

Gunn Pettersen ved UiT tror også det kunne vært en god idé å flytte russetiden til etter eksamen.

– Man kan jo også se på om russetiden trenger å vare så lenge. Det er litt synd at noen uker i mai eventuelt skal ødelegge for tre år med hardt arbeid, sier hun.

– Ser ikke ned å de andre

Derfor prioritere altså Ksenia Shchetneva heller skolearbeid enn festing i mai. Noe du skulle tro var en drøm for alle foreldre til avgangselever. Men Ksenias foreldre tenker ikke slik.

– De har virkelig ønsket at jeg skulle delta, om så bare litt. De prøver å få meg til å kjøpe meg en russebukse, men da vil jeg heller bruke de 600 kronene på tre fine bukser som jeg kan bruke hele året, sier Ksenia, som innrømmer at flere av klassekameratene hennes synes avgjørelsen er merkelig.

– Det er ingenting i veien for at jeg kan delta på en fest eller to, men det betyr ikke så veldig mye. Noen tror kanskje jeg er overlegen og ser ned på dem som velger annerledes enn meg, men slik er det ikke. For meg funker det ikke å feste samtidig som jeg har viktige prøver på skolen, for andre gjør det kanskje det.