Tall for fjoråret viser at kongeørn gjorde mer skade i sau- og reinflokker i Troms enn jerv og gaupe til sammen.
– Det er kun en ting å gjøre og det er å foreta skadeforebyggende uttak. Det vil si at man tar ut ørn i de områdene man vet den har gjort skade over mange år før kalvingen skjer, sier leder av rovviltnemnda i Troms og Finnmark, John Karlsen.
Det er åtte rovviltnemnder i Norge, og Karlsen mener nemndene vet best hvilke tiltak som burde gjøres.
Stiller spørsmål ved tapstallene
Kongeørnekspert Alv Ottar Folkestad i Norsk Ornitologisk Forening er sterkt uenig i det. Han mener det er viktig at fagfolk tar seg av rovviltforvaltningen, og ikke politisk valgte organer.
– Rovviltnemnda vil nødvendigvis få innspill fra næringsdrivende og interesseorganisasjoner, men det vil ikke si at det er de som er best egnet og som har enklest tilgang til å kunne vurdere situasjonen og gjøre de rette vedtakene. Vi har et utgangspunkt i at forvaltningen i Norge skal være kunnskapsbasert, sier Folkestad til NRK.
Folkestad stiller spørsmål ved de høye tapstallene i Troms.
Synes noe skurrer
Han har over 40 års studering av kongeørna bak seg, og forteller at han i det siste har satt seg inn i tapstall og statistikker.
Da ser Folkestad noe han synes skurrer i Troms.
– Det vi vet om kongeørn er at hvis det er en sårbarhetssituasjon bak, eksempelvis kollisjon, skadeproblematikk eller sykdom, så trigger det ørna til angrep. Hvis reinkalvene er i god kondisjon og hvis alt fungerer med forsvarssystemet deres, så får de ikke tilsvarende høye tapstall.
John Karlsen i Rovviltnemnda forteller at der man har registrert nøye og drevet forskning ser man at ørna gjør stor skade, spesielt når det gjelder rein.
– Gjennom rovbasen, som registrerer alt av tap av beitedyr til blant annet ørn, så ser vi at i Troms tok ørna mer enn jerven og gaupen til sammen i 2015. Så har vi også et forskningsprosjekt fra Fosen hvor vi har sett at ørna gjør veldig stor skade.
Bekymret reineier
For første gang har Hjerttid reinbeitedistrikt i Sørreisa sett seg nødt til å gjerde inne alle simlene som skal kalve, i håp om at ørna skal bli lettere å jage unna.
Men Per Mathis Oskal er bekymret for konsekvensene av at dyrene må være i beitehager.
– Kan de få sykdommer når marka tiner, det blir bart og man får gjørme i gjerdet? Og hvis det kommer sykdommer og reinen dør, hvem er ansvarlig for det, spør Oskal.