Hopp til innhold

Vil ha historien om da samene ble tvunget til å bli norsk på et museum

– Fornorskningen er kanskje formelt over, men kanskje ikke reelt sett, sier Ánde Somby, som var 12 år da han ble sendt på internatskole.

Flyttsamebarn, Karasjok januar 1950

FORNORSKNING: Samebarn ble sendt på internatskoler der det kun ble snakket norsk. Her er flyttsamebarn fra Karasjok i 1950.

Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX

– Norge bør få et museum om fornorskninga av samene, mener førsteamanuensis Ánde Somby ved UiT – Norges arktiske universitet.

Riddu Riđđu 2011

–Det vil være en liten eksamen for staten om de vil lage et fornorskningsmuseum, mener Ánde Somby.

Foto: Sergey Gavrilov / NRK

Somby mener museet må få fram den mer enn hundre år lange historien og politikken om å gjøre samer til nordmenn. Han ønsker også å sette søkelys på om fornorskninga egentlig er over.

– Det som er så interessant med fornorskninga som prosess er at den kanskje formelt er over, men reelt fortsetter den kanskje. Jeg ønsker å få anskueliggjort hva drivkreftene er og hva som tilsier at den er over, sier han.

Som 12-åring kom Ánde Somby til Seida statsinternat i Tanadalen.

– Skolene tok de små menneskene i veldig sårbare faser av livet. Jeg kom med mine knallblå bukser, og så er det en som sier; «se på han lille lappjævelen der».

Historie, scenario og humor

I dag er han førsteamanuensis ved det juridiske fakultetet ved Norges arktiske universitet i Tromsø, og har et ønske om et fornorskningsmuseum.

Han ser for seg et museum med tre avdelinger; en historisk med bygninger og internatrom, en scenariodel om utopiene om fornorskninga, og en som ser historia fra en humoristisk side.

– For oss samer er det å ha vært i offerrollen trist, og man trenger latter for å møte det triste. For det norske blir det trist det at «gjorde vi virkelig det mot andre folk». Sånn at man får den humoristiske tilnærmingen for det skaper både distanse når man trenger det, men også en nærhet.

– Ferdig med det

– Fornorskning tenker jeg er noe vi ble ferdig med for lenge siden egentlig. Jeg tenker at det ikke er fornorskning mer, det hører til den gamle tiden, sier Aud Helene Martinsen.

Hun er parlamentarisk leder i Sametinget for Fremskrittspartiet og har problemer med å ta Sombys museumsforslag seriøst.

Martinsen mener andre enn Sametinget må betale for det.

– I dag klarer vi ikke å opprettholde samiske språk, kultur, historie og tradisjoner. Da er det ikke Sametinget som er de rette til å lage et fornorskningsmuseum. Vi kommer ikke til å støtte ideen, sier hun.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark