En tilrettelagt samtale i konfliktrådet er forberedt slik at den skal fungere som en prosess både for offer og gjerningsperson.
Minker risikoen for tilbakefall
De får snakka sammen om krenkelsen og det som har skjedd og får belyst konsekvensene både for offer og gjerningsperson.
– Slike samtaler fungerer veldig bra. Noen offer får mindre plager i ettertid, etter å ha møtt den som har krenka. Og jo større krenkelsen er, jo bedre hjelp får de av slike tilrettelagte samtaler med gjerningspersonen. For gjerningspersonen minsker risikoen for tilbakefall til kriminalitet når de får møtt offeret ansikt til ansikt, og de får høre hvilke konsekvenser handlinga har fått for dem og familien, sier leder for konfliktrådet i Troms, Arna Beate Hansen til NRK.
Lite gjennomtenkt
Ofte har unge gjerningspersoner, for eksempel i grove voldssaker, tenkt lite igjennom konsekvensene av det de har gjort.
– I konfliktrådet har vi hatt offer og gjerningsperson både i ran- og overfallssaker, og vi ser at de har fått gode erfaringer av samtalen seg imellom. De sier i etterkant at de lettere kan komme seg videre. Det passer ikke for alle, men alle bør få tilbudet, sier Hansen.
Internasjonal forskning og erfaring viser at tilrettelagte samtaler fungerer svært godt, og Arna Beate Hansen ser gjerne at metoden kan brukes i enda større grad i Norge.
Hun sier at jo større krenkelse, jo større utbytte har gjerningspersonen av å møte offeret.
- Les også:
Det er Politiet og domstolene som er hovedleverandører av saker til konfliktrådet. I tillegg kan hvem som helst henvende seg til konfliktrådet privat.
– Men det er viktig å si at vi ikke driver behandling. Vi kan bare arrangere tilrettelagte samtaler. Hvis folk føler at de har behov for mer enn det, så er ikke konfliktrådet rette instans.
Krever stort mot
Hansen sier det også er viktig å si at det krever mot å stille i konfliktrådet som overgriper.
– Det skal noe til for en 17-åring å sitte ansikt til ansikt med foreldrene til den han har gjort noe med, tatt bilder av eller forgrepet seg på, fortelle om det han har gjort, hvordan det var, og hva han tenkte – og innse konsekvensene av det. Det krever mye, og derfor er dette en veldig effektiv metode, sier Hansen.
- Les også:
– Vi vet at 70 prosent av alle saker med vold i nære relasjoner henlegges, og at kun 30 prosent havner hos domstolene. Og der blir det heller ikke domfellelse i alle saker. Da trenger vi ikke mye fantasi for å skjønne at det er mange som har spørsmål som de aldri har fått svar på. Folk ønsker å bli hørt og trodd, sier lederen av konfliktrådet i Troms.
