UNN vil gi lungepasientene til kommunen - men kommunen vil ikke ha ansvaret

– At jeg kan trene her med Marijke betyr mye for meg. Det gir meg muligheten til å komme tilbake i jobb. Jeg har en tung, fysisk jobb og må være i god form. Ved hjelp Marijke og de andre klarer jeg å komme sakte, men sikkert tilbake til det jeg var. Det ville jeg ikke klart det på egen hånd, sier Tina Sara.

Drosjesjåføren ble operert for lungekreft i mai. De siste ukene har hun vært ukentlig på Elisabeth-senteret i Tromsø.

Her gir fysioterapeut Marijke Risberg og hennes team hjelp til alvorlig lungesyke.

• Les også: Lav bentetthet øker risiko for lungekreft

Mellom 45 og 50 personer med blant annet astma, KOLS, fibrose og de som er operert for lungekreft, får hjelp til trening og veiledning i hvordan de skal takle livet med sykdommen.

I tillegg møter de andre som er i samme situasjon som dem.

Slik trener de lungesyke på Elisabeth-senteret:

Sparer en million

Nå har Universitetssykehuset Nord-Norge og Tromsø kommune bestemt seg for å sette ned en arbeidsgruppe som skal se påfunksjonsfordelingen og samarbeidet mellom sykehuset og primærhelsetjenesten i arbeidet med kronisk lungesyke.

Gruppen skal blant annet se på muligheten for å overføre deler av tilbudet til kommunen.

Nylig skrev Nordlys at UNN må kutte 170 millioner kroner i 2015. Ved omorganisering og delvis avvikling av dagens lungerehabiliteringstilbud på sykehuset, regner de med å spare rundt en million kroner i året.

• Les også: Bruker nettbrett i kolsbehandling

– Vi ser oss nødt til å sannsynligvis måtte bygge ned rehabiliteringstilbudet for noen kronisk lungesyke som i dag foregår i regi av UNN. Trolig vil disse omgjøringene bli gjort i løpet av noen måneder, sier Kristian Bartnes, klinikksjef på Hjerte- og lungeklinikken.

Fysioterapeut Marijke Risberg leder arbeidet på Elisabeth-senteret.

Teamet hennes består av Risberg selv, en pensjonert sykepleier, en hjelpepleier som er inne to dager i uken og en lungelege som jobber ca. 3 dager i måneden.

Hun er skeptisk til hvordan tilbudet til pasientene hennes blir i kommunal regi, og mener det i så fall vil ta lang tid å bygge opp kompetanse på nytt et annet sted.

– Det er positiv at de er på banen, og kommunen er nok rustet til å håndtere de oppegående pasientene som ikke er hardest rammet. Men de kompliserte tilfellene, som de som er hardest rammet av KOLS og må bruke døgnkontinuerlig oksygen, og de som har vært operert for lungekreft, trenger et utvidet tilbud av spesialisthelsetjenester. Jeg frykter at de ender opp med å bli lagt inn på sykehuset igjen, og det koster nok UNN mer enn de sparer på å eventuelt fjerne deler av tilbudet, sier Risberg.

Vanskelig å bygge opp

Nina Tvedten er lærer på fysioterapiutdanningen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. I tillegg har mannen hennes vært oksygenbruker i seks år.

– Det jobber mange dyktige folk i kommunen, men det tilbudet Marijke og hennes team har bygget opp her tar lang tid å bygge opp. Det er flere år med erfaring som gjør dette tilbudet så bra som det er, sier hun.

• Les også: Dette døde nordmenn av i fjor
• Les også: Kreftforeningen fortviler over flaskehalser

Saken fortsetter under videovinduet.

Kristian Bartnes, klinikksjef på Hjerte- og lungeavdelingen på UNN, forstår frustrasjonen til de ansatte og pasientene som bruker tilbudet på Elisabeth-senteret.

– Det er for tidlig å si hva denne prosessen vil bety for dem. De kronisk lungesyke vil fortsatt følges opp av oss, først og fremst på poliklinikken. Noen av dem vil også få et avansert rehabiliteringstilbud i regi av UNN eller Helse Nord. De har et tilbud som er veldig godt i dag, jeg kan forstå at de er urolige. Men jeg har tillit til at de skal få et godt tilbud i fremtiden, det vil bare se annerledes ut en i dag, sier han.

– I arbeidet vårt forsøker vi å redusere konsekvensene ved å overføre oppgaver som kan utføres av primærhelsetjenesten til Tromsø kommune.

Kommunen: – Vi har ikke kapasitet

Kommuneoverlege Trond Brattland i Tromsø kommune sier til NRK at de venter på at regjeringen skal komme med en plan for å styrke rehabiliteringsarbeidet i kommunene.

Noe som er varslet til neste år. Innen den tid vil de først og fremst satse på hverdagsrehabilitering i 2015.

– Vi har ikke midler til å overta de aktivitetene UNN bedriver på Elisabeth-senteret. Dersom UNN ønsker å bygge ned dette tilbudet før regjeringen kommer med en eventuell opptrappingsplan for rehabilitering trer i kraft, er det synd, men det er en vurdering de må gjøre, sier han.

Kristian Bartnes på Hjerte- og lungeklinikken sier at saken ikke er endelig avklart.

– Jeg ønsker ikke å forskuttere hva kommunen kan påta seg. Jeg forholder meg til at vi har blitt enige med kommunen om å se på hva vi kan gjøre med dette tilbudet, hvordan oppgavene bør fordeles mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og hvordan UNN eventuelt kan bidra til å styrke kompetansen i kommunehelsetjenesten. Arbeidsgruppen har ikke hatt sitt første møte ennå.