Svenske bastarder truer dverggåsa

Det frykter norske fagfolk, som har gått hardt ut mot et eksperiment for å redde den svenske bestanden.

I Nord-Sverige er det satt ut dverggjess av blandingsrase. Ingen vet konsekvensene dersom de skulle blande seg med den siste resten av rene norske dverggjess, som hekker i Finnmark.

Sykdommer og gale gener

 

– Vi har uttrykt stor bekymring for det svenske tiltaket, sier rådgiver Morten Ekker i Direktoratet for naturforvaltning.

 

Det er tre år siden han skrev et langt brev til svenske myndigheter, der direktoratet krever at det svenske prosjektet må stoppes.

Ankepunktene er mange:

• Blandingsgjessene er utsatt for sykdommer som kan spre seg.
• De har andre gener enn de ville norske dverggjessene.
• I tillegg er adferden deres forandret på en slik måte at de kanskje blander seg enda mer med andre gjess.

– Naturen er jo en gang innrettet slik at vi har fått rene arter. Bringer vi inn nye gener i et sånt system, vet vi egentlig ikke konsekvensene av det, men det er noe vi prøver å forhindre på alle vis, sier Ekker.

Trussel også i Norge

Ingar Jostein Øien i Norsk Ornitologisk Forening er ikke mindre kritisk. Han viser til at både tundragås og grågås er blandet inn i de svenske hybridene.

– Den store faren er hvis disse fuglene skulle blande seg med de siste ville dverggjessene vi har i Finnmark. Svenskene sier at det er en isolert bestand i Nord-Sverige, men det argumentet holder ikke. Målet med det svenske utsettingsprosjektet har jo hele tiden vært at bestanden skal vokse og spre seg, sier Øien.

Kritisk truet

Dette er en parallell til striden om rømt oppdrettslaks: Unaturlig blanding av gener kan etter alt å dømme svekke ville dyrebestander. For dverggåsa er situasjonen allerede kritisk - den er på randen av utryddelse i Norge.

Svenskene nekter

Og Susanna Løfgren, sjef for viltforvaltning i det svenske Naturvårdsverket, har en liten innrømmelse:

– Det er fem til ti prosent av gjessene i den svenske populasjonen som har tundragås-gener. Det er naturligvis ikke bra, vedgår Løfgren.

Hun vil likevel ikke fjerne gåsehybridene, men satser på at naturen går sin gang:

– Det er en slags utspedningseffekt som inntreffer etter en stund om det ikke kommer inn nye forsyninger av fremmede gener, sier Løfgren, som poengeterer at gjess også har en tendens til å danne hybrider i naturen.

– Andre årsaker i Norge

Det norske kravet om å fjerne gåsehybridene har fått internasjonal støtte, men Løfgren godtar ikke kritikken mot det svenske prosjektet:

– Vi forsøker å løse de genetiske problemene, men det er ikke dette som er problemet for dverggåsa i verden i dag. Den norske populasjonen forsvinner jo også, men der er ikke de svenske dverggjessene problemet - eller hva? spør Susanna Løfgren.

Svenskene importerer nå rene dverggjess fra Russland i håp om å styrke avlsgrunnlaget.