Mens skreimølje før var traust husmannskost for fiskere, særlig langs kysten av Nord-Norge, er den nå blitt en tidsriktig sunn og hipp festmat, som inntas i gode venners lag med god drikke til.
Skreien har begynt å bre om seg internasjonalt, og den har til og med tatt seg inn i Harrods eksklusive lokaler i London.
Direct Import er den største importøren av skrei til England, deriblant Harrods. For dem steg salget fra 12.000 pund i 2012 til 150.000 pund i fjor. Det er en økning på 888 prosent, står det i en artikkel i bladet «N by Norwegian».
Mesterkokken Michel Roux Jr. som er eier av restauranten Le Gavroche i London med flere Michelin-stjerner, er ifølge det samme magasinet imponert.
– Den er fantastisk! Glinsende, nydelig torsk som er den ferskeste jeg har sett på veldig lang tid, sier Roux Jr. om den norske skreien.
Da Norges sjømatråd nylig presenterte eksporttallene for 2013, kunne de slå fast at eksporten av fersk torsk økte med 132 millioner kroner, eller 86 prosent mer enn året før. EU er det dominerende markedet for eksport av fersk torsk.
Dette er en forsmak på kveldens Yttersia – episode tre:
Populær buffetmat på restaurant
På Vertshuset Skarven i Tromsø bekrefter de at skreimølje er i ferd med å bli populært igjen. De serverer tradisjonell skreimølje med lever og rogn og med torskemager fylt med lever, hakket løk og krydder.
– Når mølja serves på buffet, plukker gjestene selv de ingrediensene de liker best. Det er helst eldre mennesker om velger torskemager fra buffeten, forteller kjøkkenleder Joakim Kvam.
- Les også:
Torskemager
Torskemager er en tradisjonell spesialitet som de fleste langs kysten kjenner.
På Sommarøy lager Laila Hansen og venninnene i UL Samhold, som vi møter i tv-serien Yttersia, torskemager når de lager møljemiddag til pensjonister og andre i bygda.
– Hver torskemage er fylt med ei god spiseskje lever. Hakket rå løk, salt og pepper settes på bordet. Og så serverer vi kulturmelk til, forteller Laila.
På yttersia er det særlig eldre mennesker som synes at torskemager er en delikatesse. Laila har hørt om en som spiste 11 torskemager på en møljefest.
– Men også yngre folk her på yttersia spiser torskemager, en tradisjonsrett de er vant med fra barndommen, sier hun.
Torskemagene blir skrapt og renset, og så legges de i både snø og isvann, det gjør at magene blir hvitere og mer delikat å se på, forteller Laila Hansen.
- Les også:
Variasjon fra bygd til bygd
– Det varierer fra bygd til bygd hva man fyller i torskemagene, forteller kokk og kokebokforfatter Nils Harald Moe.
– Noen blander torskerogn og lever til fyll, eller tilsetter hakket løk og krydder. Andre rører rugmel eller havregryn i leverblandingen, og da heter det kamsemager, av dialektordet kamse som betyr å blande sammen.
Torskemager er svært proteinrike og av den grunn krymper de en del under koking.
– Magene skal se litt slaskete ut før koking, selv om de er fylt. Vi lager en brett øverst før vi legger dem i gryta, og koker dem i saltet vann i 1 time og 20 minutter, sier Laila Hansen. Krympingen sørger for å holde leverfyllet på plass.
Til skjønnhetspleie
Tradisjonsretten fylte torskemager har kanskje ikke en stor framtid på norske middagsbord. Men det finnes en annen mulighet for dem.
Torskemager og andre innvoller fra fisk inneholder enzymer som er svært etterspurt blant de som produserer hudkremer og medisin.
Fiskeslo til skjønnhetspleie og helse, altså. Det skal man ikke rynke på nesen av.
Se også: Lakserogn gir eksklusiv hudkrem :