Reindrifta vil bruke folkeretten for å stoppe utbygginga av .
Statnett vil bygge en 37 mil lang kraftlinje mellom Balsfjord og Hammerfest som kan stå ferdig i 2016, og den nye kraftledningen er svært viktig for Finnmark, mener prosjektleder Randi Solberg i Statnett.
– Utviklingen i Finnmark er slik at det er snakk om en to-tredobling av dagens strømforbruk i årene som kommer. Det gjelder for det første oljeindustrien og oppstarten av Sydvaranger Gruve. I tillegg vil en ny ledning gi mulighet til å transportere klimavennlig energi nordover, og legge til rette for ny fornybar energiproduksjon.
– Dråpensom får begeret til å flyte over
Men reindrifta steiler. De ser på dette som det største inngrepet som noen ganger er gjort mot samisk reindrift, og kommer til å gjøre alt de kan for å stoppe utbyggingen.
– Dette rammer hele 31 reinbeitedistrikt, med omtrent 100.000 rein. Med de inngrepene som tidligere er i disse områdene representerer en kraftledning dråpen som får begeret til å flyte over, sier reindriftens advokat Geir Haugen.
I følge ham er det gjort mange undersøkelser som viser at reinen blir forstyrret av slike kraftledninger, og at de vil unnvike beiteområder, noe som igjen fører til lite rasjonell utnyttelse av områdene.
Ny Alta-sak
Haugen er ikke fremmed for å sammenligne denne saken med den kjente , hvor samer og demonstranter sultestreiket foran stortinget, og lenket seg fast for å hindre utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget.
Den gangen lykkes ikke aktivistene, men nå mener Haugen de står sterkere:
– Folkeretten har blitt såpass utbygd siden Alta-saken at reindriften står veldig sterkt gjennom konvensjoner som Norge har ratifisert. Den ene konvensjonen er til og med gjort til norsk lov, med trinnhøyde over vanlig norsk lov.
Alta-aksjonen i 1981 er en av de største og mest dramatiske sivile ulydighetsaksjoner i Norge noensinne. Planene om kraftutbygging av Alta-vassdraget førte til en voldsom mobilisering blant samer og naturvernere. Store politistyrker ble satt inn for å fjerne aksjonistene som hadde lenket seg fast for å hindre utbyggingen.
Foto: Thorberg, Erik / SCANPIXSer ingen alternativer
NVE har foreslått flere ulike traseer, men ingen av dem er uproblematisk for reindrifta, sier Haugen.
– Det finnes ingen anbefalt løsning fra reindriften, tvert i mot har man gått i mot alle traseer. Det er klart at noen traseer er mer skadelig enn andre, men selv den som er minst skadelig gir betydelige skadevirkninger for reindriften.
Og noen kompromissløsning har han lite tro på.
– En sjøkabel er vel ikke særlig realistisk, det vil koste kolossalt mye, og også da vil det være ulemper på land, med store anlegg. Så jeg kan vanskelig se at det er alternative løsninger her.
Mener dette er en posisjonering fra reindrifta
Fylkesråd for samferdsel i Finnmark, Kåre Simensen.
Foto: Finnmark fylkeskommune/ÅserudMen Kåre Simensen, fylkesråd for samferdsel i Finnmark, tror likevel det kommer til å bli bygd en kraftlinje.
– Disse argumentene har vi hørt før. Jeg er sikker på at vi ender opp med en løsning til det beste både for reindrifta og storsamfunnet, og er overbevist om at linja er på plass i 2016.
Han mener reindriftas interesser må vike for storsamfunnet.
– Vi vet at reindrift er en arealkrevende næring, men vi må veie samfunnsnytten reinnæringa har i forhold til det storsamfunnet ellers har. Dette er kjente ord fra Geir Haugen, og jeg oppfatter det som en posisjonering i forhold til utfordringene vi har i forhold til å få linja på plass.
Men Haugen vil ikke høre snakk om noen posisjonering.
– Nei, absolutt ikke. Det er en stor misforståelse at fordelene skal være større enn skadevirkningene, etter folkeretten skal det kun ses på skadevirkninger for reindriften, det skal ikke foretas en interesseavveining.
