– Det største og mest omfattende utbruddet vi har hatt

– Dette er første gangen vi har et så omfattende utbrudd av en sånn type multiresistent bakterie. Vi har hatt mindre tilfeller tidligere, men dette er det største vi har hatt, sier smittevernoverlege Torni Myrbakk.

UNN i Tromsø oppdaget høsten 2013 en ny stamme av tarmbakterien Klebsiella som er svært motstandsdyktig mot flere typer antibiotika. Sykehuset hadde ikke sett denne varianten tidligere og utbruddet har økt i omfang.

– Det har rammet i overkant av 70 pasienter, forteller Myrbakk.

UNN har brukt mye tid på å prøve å finne ut av hvor pasientene har fått bakterien fra, uten å finne felles smittekilde eller kontaktpunktet mellom pasientene i utbruddet.

– Men det fant vi ikke, og måtte til slutt skjerpe inn tiltak generelt over hele linja. Vi har satset på å øke bevissthet og bedre opplæring på alle de infeksjonsforebyggende retningslinjene vi har, som for eksempel håndhygiene.

• Se video:

  

– Svært ressurskrevende

Utviklingen av resistente bakterier bekymrer flere eksperter, og i Norge har resistensen økt aller mest hos tarmbakterier – en tidobling i løpet av ti år.

Smitten fra tarmbakterien Klebsiella kan spre seg på flere måter. Det kan være innhold fra tarm som kommer ut i miljøet, og spre seg videre enten det forurenser utstyr, tekstiler eller hender til ansatte.

– For den enkelte pasienten er det ikke bra å bli smittet med denne bakterien. For sykehuset er det svært ressurskrevende å ha disse pasientene. Pasientene må for eksempel isoleres på egne rom, og vi har mangel på enerom slik at det er vanskelig å plassere pasientene, sier smittevernoverlegen.

Sykehuset må også bruke mer smitteverntiltak og beskyttelsesutstyr for å hindre smitte av bakterien som kan føre til blant annet blodforgiftning, sårinfeksjon og urinveisinfeksjon.

• Les også: Slik halverte svenskane antibiotikabruken

Kun én medisin som virker

Hvis bakterien er blitt multiresistent, slik som varianten på UNN som er svært motstandsdyktig mot antibiotika, har ikke sykehuset mange valgmuligheter.

– På UNN har vi kun en medisin igjen som vi kan bruke til behandling. Det er en medisin som er et såkalt bredspektret middel, som vi ikke ønsker for mye bruk av. Den må også tas intravenøst slik at pasientene må legges inn.

Et smalspektret middel er mer målrettet og tar knekken på den bakterien som man vil bli kvitt, mens et bredspektret tar knekken på flere bakterier og driver fram mer resistens og motstandsdyktighet hos bakteriene.

– Det er ikke en løsning på lang sikt, for hvis vi bruker for mye av det kan bakterien i neste omgang slå tilbake med å utvikle resistens også mot den medisinen. Så her gjelder det å få kontroll, forhindre smittespredningen og tenke rasjonell antibiotikabruk over hele linja på UNN, sier Torni Myrbakk.

UNN har ikke sett noen direkte tilfeller av dødsfall i forbindelse med Klebsiella-bakterien, og om noen måneder kan sykehuset si om utbruddet begynner å roe seg.

– Bomba tilbake i tid

Også ved de andre store sykehusene i landet har pasientene med denne bakterien økt de siste årene. Ved Oslo universitetssykehus kan de ikke utelukke et liknende utbrudd.

– Vi har også her sett en klar økning av Klebsiella, og vi har faktisk mer enn gjennomsnittet i landet, sier overlege Dag Berild.

– Har det vært registrert utbrudd av bakterien her?

– Ikke som vi vet om, men vi har ikke kartlagt det systematisk.

Innenfor moderne medisin har man i dag kommet langt, og transplantasjoner og cellegift er eksempler på fremskritt innenfor legekunsten. Men det er alltid risikofylt å få utført en transplantasjon. Dersom det oppstår komplikasjoner og alvorlige infeksjoner, må det ofte antibiotikabehandling til.

Det kan bli umulig dersom bakteriene blir resistente mot antibiotika, og dersom man fortsette med den samme bruken av antibiotika som nå, er diagnosen fra legen klar:

– Da er vi ille ute. Da er vi bomba tilbake til før krigen, hvor folk døde av vanlige infeksjoner, sier Berild.