Statens vegvesen har en skredsikringsplan for alle riks- og fylkesvegene i Nord-Norge. Den gir en oversikt over alle vegstrekningene hvor det er registrert skred, og hvilke vegstrekninger som er prioritert å skredsikre.
Troms og Finnmark har til sammen rundt 100 skredfarlige vegstrekninger, viser oversikten. Hvert år går det mellom 300-700 skred på vegene i landsdelen.
– Lista er mye lenger enn det vi har penger til, sier regionvegsjef Torbjørn Naimak.
Dyre tunneler
Det tryggeste tiltaket for sikring mot skred er å bygge tunnel. Dette koster så mye at det går ut over de andre prosjektene
– Utfordringa er at de prosjektene som nå står for tur er svært dyre prosjekter. I Troms er tunnel gjennom Nordnes-fjellet høyest prioritert. Det er ei av de mest rasfarlige strekningene på E6. Problemet er at dette prosjektet alene koster rundt 1,1 milliarder kroner, sier Naimak.
Lista er lang over veier som burde rassikres, sier regionvegsjef Torbjørn Naimak i Statens vegvesen.
Foto: NRKDet skal også brukes mye penger på å skredsikre vegen til Honningsvåg, vegen inn mot Narvik, og veger i Lofoten.
Disse ligger alle inne i Nasjonal Transportplan (NTP) og er vegprosjekter som skal bygges ut de neste fire årene.
Skredsikring av fylkesvegene og riksvegene kommer fra ulike budsjettposter.
– Lista er lang over veger som burde rassikres, sier Torbjørn Naimak. Det gjelder spesielt fylkesveger i Troms. Fylket er et av landets mest rasutsatte. Flere av fylkesvegene på ytre Senja har fått skredsikring de siste årene, men det gjenstår fortsatt flere områder. Det samme gjelder på Arnøya i Nord-Troms, Holmbuktura og Kvaløya.
Vanskelig å forutse
Snøskredfaren har vært økende i Troms og Finnmark de siste dagene.
På E6 mellom Hatteng og Skibotn i Storfjord har snøskred sperret vegen to dager på rad.
Skredet gikk på et sted hvor det vanligvis ikke går skred.
Rassituasjonen endrer seg fra år til år. Skredet som gikk på E6 denne uka er et eksempel på det. Det har ikke gått skred der på mange år, sier Torbjørn Naimak.
– Vi er ikke i mål med rassikringa, sier han.
Statens vegvesen frykter flere skred de kommende dagene.
Føler seg utrygge
Skred og stenge veger fører til store problemer for trafikken på vegene. Gode alternative omkjøringsveger er sjeldne. Hovedveger kan bli stengt over lengre tid og lokalsamfunn isolert.
Trafikanter som er avhengige av å ferdes på skredutsatte veger føler ofte stor utrygghet.
De senere åra er flere blitt avhengige av å pendle til nabobygder, blant annet på grunn av nedlagte skoler i distriktene.
Ulykker som skyldes skred på vegene skjer relativt sjelden, men skaper uro i lokalsamfunnene.
Klimaendringer kan gi flere skred
Endringer i værforhold og klima kan føre til flere skred.
Statens vegvesen mener det i framtida kan bli flere sørpeskred, som utløses av regn og intens snøsmelting ved vinterstid.
Også jord- og flomskred kan forekomme oftere på grunn av mer nedbør og høyere vanninnhold i jorda.
