Hopp til innhold

Lysmåling fra småbåt

Havisforskerne gleder seg mest til å komme inn i islagte områder, men de har arbeidsoppgaver selv om vi ennå befinner oss i isfrie farvann i Rijpfjorden ved Nordaustlandet på Svalbard, skriver vår journalist Sylvi Inez Liljegren fra forskningstoktet i isødet.

Lysmåling

Angelika Fenner sjekker posisjon, foran henne lysmåler.

Foto: Sylvi Inez Liljegren/NRK

Det store ICE-toktet skal blant anna se på forholdet mellom havet og isen, og forskerne ønsker å registrere hvordan lyset påvirker prosessene som skjer i Arktis. Derfor settes småbåten på vannet og det gjøres klart for tur ut på fjorden ett stykke unna posisjonen der Lance ligger. Vi ifører oss overlevingsdrakter som er en uting å bevege seg i, men en fordel dersom man skulle være så uheldig å falle i havet. Så bærer det av gårde ut i Rijpfjorden. Og den som tror at forskernes jobber i disse områdene er tørre og varme, tar feil.

Vi forlater Lance med lysmålere og et lite, bærbart CTD-instrument som kan slippes i havet fra båtripa. CTD'en måler ledningsevne, temperatur og dybde og kan blant annet fortelle forskerne noe om hva slags havvann vi befinner oss i. Vi har også med radiosender, GPS og rifle og går til første område der det skal måles.

Trangt om saligheten

Måling

ICE-ekspedisjonens forskere på vei ut i småbåt for å måle lyset i Rijpfjorden ved Nordaustlandet på Svalbard.

Foto: Sylvi Inez Liljegren/NRK

Forskerne fra Norsk Polarinstitutt er grundige. Angelika Renner som har sin bakgrunn både fra oseanografi og havisforskning, slipper CTD'en i havet og vi gjør de første registreringene. Det blir trangt om plassen og mye latter når lysmåleren skal settes på stativ midt i båten. Klimaforsker Stephen Hudson fra Norsk Polarinstitutt finner fram et minimalistisk vater og regulerer beinlengden på stativet slik at måleinstrumentet står helt loddrett. Heldigvis er det stille på havet i dag. Samtidig som det gjøres lysmåling fra måleren som står i båten, slippes den andre lysmåleren i havet. På den måten finner man ut hvor mye lys som treffer overflata og hvor mye lys som trenger ned i havet. Stephen sjekker målingene på pc'en og forteller at både grønt og blågrønt lys i fargespekteret trenger dypt ned i det kalde, klare vannet. Helt ned til 80 meters dybde kan det registreres grønt lys.

Seinere på ICE-toktet skal lyset måles både fra isoverflata og under isen med samme instrumenter.
Disse målingene er viktige for å forstå noe om hvor mye solvarme som absorberes og hvor mye som reflekteres tilbake ut i verdensrommet. Lyset som når ned i havet er dessuten av stor viktighet for organismene som lever der og har betydning for hele økosystemet. ICE-toktet ønsker å sammenstille alle de nye dataene som hentes inn for å få en større forståelse av de prosessene som foregår både i havet, på isen og under den.

Albedo

Havisforskerne er opptatt av albedoeffekten, som er en viktig faktor i all forskning på havis. Albedo forteller om refleksjon eller tilbakestråling av lyset, som er nesten 100% fra en helt hvit flate. Albedo synker jo mørkere og jo mer ujevn flaten er. Hvis isen er snødekket og lys, reflekteres mye av lyset – og jo mer åpent hav, jo mer varme suges opp. Når albedoen er lav og mye lys absorberes, beholdes større mengder solvarme på kloden og vi får oppvarming. Det knytter seg også en såkalt positiv ”feed-back” (tilbakekobling) til disse prosessene i Arktis: Jo mer is som smelter og jo mørkere områdene blir, desto fortere stiger temperaturen og ytterligere mer smelting settes i gang.

Magisk is

I vater

Utstyret må være i vater.

Foto: Sylvi Inez Liljegren/NRK

På turen tilbake til forskningsfartøyet Lance passerer vi et isflak med utrolige uthulninger der lyset spiller i alle nyanser av turkis. Et magisk skue. Havet ser blått ut fordi det absorberer det blå lyset i fargespekteret. Av samme grunn har isen ofte et blått skjær. Den blå fargen er den jeg først og fremst assosierer med Arktis. I grunnen er det hele et spørsmål om fysikk. Men det er utrolig fint å oppleve på nært hold.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark