– I Troms kjenner jeg ingen toppkandidater, bortsett fra meg selv, som har innvandrerbakgrunn, sier Jasmin Agovic-Nordaas.
Han er som flyktning og innvandrer en sjeldenhet på listene i kommunevalget i september.
Agovic-Nordaas er listetopp for Venstre i Lenvik, og kom som flyktning til Norge fra tidligere Jugoslavia, dagens Bosnia. Nå er han norsk statsborger og familiefar på Finnsnes.
– Hvis du ser demokrati som styresett og samfunnsfag, er det et demokratisk underskudd, sier Agovic-Nordaas.
Ser utvikling hvert år
Ferske tall viser at tallet på listetopper med innvandrerbakgrunn har økt med 9,7 prosentpoeng siden valget for fire år siden.
– Det er totalt 4,2 prosent innvandrere på listene i Troms, anslagsvis 2500 personer, sier seksjonssjef for Statistisk sentralbyrå, Paul Inge Severeide.
Av fire millioner personer som kan stemme ved høstens valg, er det på landsbasis 230 000 norske statsborgere med innvandrerbakgrunn.
– De er litt underrepresentert, men vi ser utvikling fra år til år. Det begynner å nærme seg, og fortsetter trenden vil vi få en jevn representasjon etter hvert, tror Severeide.
Ikke særegne ordninger
Oslo er kommunen med høyest andel innvandrerbakgrunn, med 18 prosent. Det tror Agovic-Nordaas tar lang tid før Lenvik har.
– Bør det bli reine innvandrerlister?
– Nei, jeg vil ikke ha noen særegne ordninger og reine innvandrerlister. Det bidrar ikke til noe positivt, mener Agovic-Nordaas.
