– Situasjonen i Tana er et eksempel på hvor galt det kan bli, når man får store vandringsveier for laksen, sier forsker Morten Falkegård ved NINA (Norsk institutt for naturforskning) i Tromsø.
I løpet av de siste 20–30 årene har det blitt fanget for mye laks i Tanavassdraget samlet sett.
- Les også:
- Les også:
Det har gått spesielt hardt ut over laksebestanden i Iesjohka, øverst i Tanavassdraget.
Brukket rygg
– Iesjohka ligger i praksis med brukket rygg. I den øverste halvdelen finner man knapt produksjon av laks i det hele tatt, sier Falkegård.
På et seminar om villaks som ble arrangert i Alta fredag 14. juni, snakket forskeren om tilstanden for villaksen i Finnmark.
Tidligere har man tatt 600–700 tonn laks i tanavassdraget. I fjor tok man litt over 51 tonn laks der.
Det mener Falkegård er svært alvorlig. Spesielt med tanke på Iesjohka som ligger i den øverste delen av vassdraget.
- Les også:
Vil ha klekkeri
Stortingspolitiker Jan Henrik Fredriksen fra Frp mener det nå er kritisk for laksen Tanavassdraget.
Han vil ha på plass et klekkeri, noe forsker Falkegård tilbakeviser som en god løsning.
Fredriksen står likevel på sitt.
– Jeg mener at vi kan gjøre tiltak med å få på plass et klekkeri, hvor vi ivaretar alle laksestammene i Tanavassdraget for å styrke dem, sier Frp-politikeren.
- Les også:
Fredriksen har stilt spørsmål til Miljøverndepartementet om hva som kan gjøres, for å stoppe utviklinga.
Svaret han fikk derfra henviste kun til drøftelser med finske myndigheter i 2014 og 2015.
– Det her er en ting vi må ta på det høysete alvor. Tiltak må på plass allerede i sommer. Det er vitalt for Finnmark, påpeker stortingspolitikeren.
Trenger ny forvaltning
Forsker Falkegård viser til forvaltningen av Altaelva og Lakselva, som eksempel på løsning også for Tanavassdraget.
Der har man lagd en forvaltning som sikrer at man har nok gytelaks på gytegrunn.
Det er dette grunnlaget som nå nærmest borte i Iesjohka.
– Da har man lagd et system hvor man reduserer beskatninga ute på kysten, i hovedelva, og i Karasjohka og Iesjohka. Man øker da gytebestanden med et par prosent hvert år. Det vil gi en utvikling som gradvis går oppover, sier Falkegård.
Med en sånn løsning sikrer vi at våre barn får muligheten til å fiske laks i elvene øverst i Tanavassdraget, også om 20 år.
