Gjennom to uker får 42 deltakere en grundig innføring i risiko og konsekvenser av bruk av genmodifiserte organismer.
Det Norad-støttede sommerkurset har de siste fem årene gitt opplæring til forskere, byråkrater og representanter for frivillige organisasjoner fra mer enn 120 land.
- Presset mot tredje verden-land for å dyrke genmodifiserte planter er enormt sterkt. Problemet er at land i sør betraktes som en dumpingplass for produkter som ikke går hjem i vår del av verden. Vi gjennomfører dette kurset for å hindre at de blir feid av banen i møte med industrien, sier forskningssjef ved GenØk, Terje Traavik, til NTB.
Omfattende bruk
Det er bare 12 år siden den aller første genmodifiserte maisen ble introdusert for amerikanske forbrukere. Utbredelsen har blitt så omfattende i USA at det nå er umulig å gjennomføre undersøkelser av langtidsvirkninger av genmodifisert mat.
- Det er umulig å finne en amerikansk kontrollgruppe som ikke har spist genmodifisert mat, sier Traavik.
Det er også fra amerikansk hold at den skarpeste kritikken mot virksomheten i Tromsø har kommet.
- Vi vet at den amerikanske viseutenriksministeren har advart den norske regjeringen om at videre støtte til GenØk kan få konsekvenser for forholdet til Norge. Dette skjer ikke fordi vi er så voldsomt spesielle, men fordi den kritiske kunnskapen utfordrer sterke krefter, sier Traavik.
Indikasjoner
Bortsett fra innrømmelsen av at genmodifiserte planter har spredt seg til ikke-modifiserte slektninger, hevder «industrien» hardnakket at det ikke finnes beviselige skadevirkninger som følge av inntak av genmodifisert mat.
- Dette er feil. Det finnes en rekke vitenskapelige publikasjoner som indikerer at genmodifisert mat kan forverre kroniske sykdommer. Andre undersøkelser tyder på at de kan føre til langvarige lavgraderte forgiftninger.
- Vi snakker ikke om brå sykdom eller død, men at enkelte kan påføres subtile stoffskiftesykdommer som du kan gå med i 20-30 år, matvareallergi eller matvareintoleranse sier Traavik.
Helter
GenØk er en av få uavhengige aktører innenfor et fagfelt som i stadig større grad domineres av internasjonale selskaper og kommersielle interesser.
- Det er som en drøm å komme hit. Jeg har tre ganger tidligere fått avslag på søknaden. Det er nesten umulig å skaffe seg uavhengig kunnskap om genmodifiserte organismer. Her får jeg det fra eksperter som er mine personlige helter, sier den puertoricanske journalisten Carmelo Ruiz.
Han karakteriserer seg selv som den eneste som setter kritisk søkelys på den store utbredelsen av genmodifiserte planter i Puerto Rico.
Nåløye
Kampen for å komme med er hard. GenØk må avvise ni av ti søkere til kurset i biosikkerhet. På laboratoriet tester deltakerne om planter eller mat inneholder genmodifiserte organismer.
Deltakerne lærer også å bruke et nettbasert verktøy for selv å gjøre risikovurderinger av materiale som kan være genmodifisert. Nigerianske Raheef Ademola Usman vil få bruk for denne kunnskapen i sin jobb som visedirektør for biosikkerhet i det nigerianske landbruksdepartementet.
- Jeg vil øke min kunnskap slik at mine avgjørelser om mulige genmodifiserte organismer tas på et vitenskapelig grunnlag. Vi kan ikke basere oss på rykter eller det produsentene forteller oss, sier Usman til NTB.
