Av Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
Meningsmålingen Folkebladet, NRK og Nordlys offentliggjorde fredag kveld viser samme tendens som ved junimålingen: Det blåser en «rød vind» over Lenvik, og det kan gå mot et politisk maktskifte. Kjetil Johnsen fra Arbeiderpartiet kan bli ny ordfører, og overta klubba etter Geir-Inge Sivertsen fra Høyre.
«Kranglekommune nummer én»
Men Lenvik-politikken er ikke A4. De politiske «harene» har en tendens til å hoppe i alle mulige, og umulige, retninger. Det politiske bildet i fylkets tredje største kommune er uoversiktlig, uforutsigbart og konfliktfylt.
Tidligere fylkesmann Svein Ludvigsen har karakterisert Lenvik som «kranglekommune nummer én» i Troms. Den ferske gallupen bidrar ikke til klare linjer og ryddighet, dersom dette blir valgresultatet.
Meningsmålingen, som er meget solid, med 501 spurte lenvikværinger, viser at Ap har en voldsom framgang. Riktignok ikke like sterk som i juni, da partiet scoret 10,6 prosentpoeng mer enn ved valget i 2011. Men framgangen er fortsatt stor, med syv blanke prosentpoeng.
Det betyr at partiet går fra dagens syv til ni representanter i kommunestyret. Både Høyre (minus 5,4 prosentpoeng) og Frp (minus 5,7 prosentpoeng) går kraftig tilbake sammenlignet med siste valg. Og de taper også i forhold til junimålingen. Gallupvinnerne er småpartiene KrF, Sp, SV og Venstre. Lenviklista er stabil med en ørliten tilbakegang.
Småpartiene med makta
I sum betyr dette at de fire småpartiene og Lenviklista vil avgjøre maktbalansen. Størst kjøttvekt har Lenviklista, med fire representanter i kommunestyret. De fire småpartiene får alle to hver, ifølge gallupen.
Det betyr at en konstellasjon av Ap, SV, Venstre og Lenviklista vil gi 17 representanter og et flertall i et kommunestyre som har 31 representanter. Disse fire partiene har «funnet hverandre» i mange saker i inneværende periode.
Høyre i samarbeid med Frp og KrF gir bare 12 representanter. Det betyr at Geir-Inge Sivertsen & co. må få støtte fra Sp og Venstre, eller Lenviklista, dersom han skal ha håp om å fortsatt holde i klubba.
En politisk orgie
Med andre ord: Her blir det steinharde politiske dragkamper, gi og ta, og en sluking av kameler så digre at faren for at de kan havne i vranghalsen er overhengende.
Hvem som skal havne i seng med hvem er uvisst, den politiske orgien i Lenvik kan ende med trekanter og firkanter man knapt kunne drømme om. Ai, ai, for en herlig politisk mølje!
Den politiske maktbalansen i inneværende periode ble etablert gjennom et samarbeid mellom Høyre, Frp, KrF og Senterpartiet. Men det sprakk så det suste. Sp trakk seg ut underveis, og Frp-representant Kato Løvstad ble plutselig «frittgående».
Den opprinnelige maktposisjonen mistet sin makt, og måtte søke samarbeid fra sak til sak i et kommunestyre som ble fullstendig uforutsigbart.
At også Louis Edvardsen (tidligere Frp) åpnet overgangsvinduet og hoppet til Høyre, gjør det ikke enklere for dagens posisjon. De dårlige vibrasjonene mellom Edvardsen og Frps ordførerkandidat Line Miriam Sandberg er viden kjent.
Må håndtere en stor gjeld
Godet med et slikt politisk kaos, er at det skaper spenning, engasjement og forhåpentligvis stor valgoppslutning. Men for Lenvik kommunes helsetilstand ville det utvilsomt være ønskelig med mer politisk stabilitet, mer forutsigbar, langsiktig og god strategisk politikk, og mindre krangel, vingling og uforutsigbar «ad hoc»-politikk.
Ikke minst i den blytunge jobben med å få kontroll over ei gjeld på rundt milliarden, og kvitte seg med det forhatte Robek-spøkelset, er stabilt og langsiktig politisk samarbeid en åpenbar fordel.
Så spørs det om de politiske lederne som skal forhandle etter valget, tar dette ansvaret og sørger for stabilitet. Eller om den politiske balansegangen på slakk line skal fortsette i «Sirkus Lenvik».
Etter meningsmålingen i juni lanserte undertegnede på kommentarplass en alternativ og mer stabil vei å gå, på betydelig mer stram line: Et samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Det har skjedd før i Lenvik-politikken, med suksess.
Kan det skape applaus i sirkusteltet?