Gjørmedykk på 81 grader nord

Hopp til innhold

Michael Carroll og Ananda Rabindranath har nettopp hentet en van Veen grab inn over rekka. Det er et redskap som senkes i dypet og som samler med seg en passe porsjon leire fra havbunnen. Akkurat her er vi på omlag 300 meters dyp. Forskningsfartøyet Lance ligger ved iskanten på 81 grader nord: Det hentes opp havbunnsslam i store mengder fra et område hvor man aldri tidligere har hentet opp slike prøver.

Registrerer arter

Selve leira som kommer opp, er ikke så interessant, selv om seniorforsker Michael Carroll fra Akvaplan-niva i Tromsø også tar med seg prøver av stein og gjørme for å sjekke mineraler, kornfordeling og sammensetning på havbunnen etter hjemkomst. Men det er det som lever dypt der nede, som er av interesse.

Disse gutta spyler med varsomhet innholdet fra grab'en gjennom en finmasket sikt. Alt som er over en halv mm i diameter blir igjen. Med svære hansker roter de rundt i gjørma mens de spyler.

– Det er en super jobb, sier Carroll og er ikke det minste plaget av gjørmesprut og kaldt vann.

Blå hanske i gjørma

– Det er alltid spennende å se hva som kommer opp fra dypet, og særlig i disse områdene hvor vi ikke har gjort slike registreringer før! Av og til dukker det opp nye, interessante ting som vi ikke har sett tidligere. Han stikker en blå hanskefinger ned i gjørma.

– Ser du dette, det er spennende, for det har jeg ikke sett rundt Svalbard før. Han peker på et nesten hårfint lag av tynne tråder på overflaten, knapt synlig i kameralinsa. - Dette er små rester av svamp, sier han entusiastisk. Når jeg spør om hvorfor han nå finner dem her, og om det kan skyldes temperaturøkning i havet, sier han som forskere ofte gjør: - Det er det for tidlig å si noe om.

Bunndyrene kalles benthos

Vi gransker havbunnslammet, små skjell, en sjøstjerne med lyse farger, arter han kjenner fra før. Så ender de i små bøtter for ytterligere granskning i laboratoriet etter hjemkomst.

Havbunnsartene kalles med et fellesnavn for benthos. De flyter ikke rundt i havet, men er knyttet til det øverste laget av havbunnen. Under dette ICE-toktet er det koblingen mellom de bentiske (altså bunndyrene) og de pelagiske (frittflytende) artene som skal analyseres. Det kan gi en indikasjon på eventuelle forandringer som foregår i dette økosystemet.

Kan si mye om havbunnen

– En registrering av disse artene er av stor interesse, sier Carroll, ikke bare sett fra et biologisk synspunkt, men også kommersielt. Oljeindustrien har stor nytte av slike undersøkelser, for ved hjelp av slik registrering av dyrelivet, kan man si mye om havbunnen. Men man kan se på artene om de er varme - eller kaldvannstyper, om de har tilgang på visse mineraler eller om de har tatt opp mye forurensing.

Oljeindustrien i hele Norge bruker slike biologiske data når det drives forundersøkelser, men også for å sjekke forholdene i havbunnen rundt installasjoner som er i arbeid. Disse dyrene er ofte små, men de er gode indikatorer på forholdene i havet.

Ny grab er på vei opp, mer gjørme graves ut og ender i den store sikten. Gutta spyler videre mens jeg går inn for å tørke vann av kameralinsa. På yttersida av båtripa samler det seg store mengder med nysgjerrig fugl og venter på at noe spennende skal slippes ut i sjøen. Men sorry, birds! Gutta på dekk har silt ut alt det spiselige, det er bare gjørma som spyles tilbake ut i havet! Den renner i brede, brune striper ned på dekk og tilbake dit den kom fra - gjørme i litervis.