Hopp til innhold

Frykter barnevernet sløser med politiets ressurser: – De fleste saker henlegges

Barnevernet sender for mange saker over til politiet, mener førstestatsadvokat Lars Fause. Han vil at barnevernet selv skal undersøke sakene grundigere for å begrense antallet saker til politiet.

Barneleker

Barneverntjenesten i Tromsø har vært under lupen til både politiet, byrådet og fylkesmannen det siste året. De har fått en rekke kritikk for måten de jobber på.

Foto: Lise Marit Kalstad / NRK

– Jeg har sett eksempler på at barnevernet absolutt burde ha utredet saken litt bedre, istedenfor å sende det til politiet, sier førstestatsadvokat i Troms og Finnmark, Lars Fause.

Førstestatsadvokaten kommer til å be om et møte med barneverntjenesten i Tromsø.

Og jeg har sett saker som åpenbart ikke er straffbare, men som det er brukt store ressurser på.

Lars Fause
Lars Fause

Førstestatsadvokat i Troms og Finnmark, Lars Fause er redd for at barnevernet i Tromsø sløser med politiets ressurser. Risikoen er at de ikke får tid til å konsentrere seg om å etterforske de alvorlige barnevernsakene.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Der vil han fortelle hva påtalemyndigheten og politiet kan brukes til, og hvilke muligheter de har til å nå det endelige målet med denne typen saker; å få pådømt saker ved domstol.

– Istedenfor slik det er nå, at de fleste saker henlegges, sier Fause.

For lav terskel

De fleste politianmeldelser fra barnevernet blir henlagt. Ofte fordi politiet ikke kan se at det er begått en straffbar handling. Fause mener det tyder på at barnevernet har for lav terskel for å levere en politianmeldelse.

Politiet bruker ressurser på saker som barnevernet kunne utredet og håndtert selv. Jeg er bekymret for at de riktige sakene ikke kommer til politiets kunnskap.

Lars Fause

Når en sak først havner hos politiet, har de ikke noe valg – de må sette i gang etterforskning.

– Når politiet først får kunnskap om en sak, er det å trykke på den store knappen, sier Fause.

Jevnlige møter med politiet

– Når vi får inn meldinger om vold, så sender vi dem over til politiet. Ikke nødvendigvis som en anmeldelse, men som en orienteringssak. Så gjør politiet selv en vurdering om de skal iverksette etterforskning eller ikke, sier konstituert leder for Tromsø barneverntjeneste, Aina Isaksen

Leder for Tromsø barneverntjeneste,Aina Isaksen

– Vårt mål er ikke å straffeforfølge flest mulig, sier konstituert leder for Tromsø barneverntjeneste, Aina Isaksen

Foto: Jan Riise Pedersen / NRK

– Hvorfor havner da nesten ingen saker om grov vold mot barn i retten?

– Vold mot barn skjer vanligvis i hjemmet. Det betyr at det ofte finnes få konkrete bevis utover barnets egen fortelling. Det er nok en av grunnene til at så få saker ender med straffeforfølgelse.

Isaksen forteller at de jevnlig har møte med politiet der de drøfter terskelen for å sende over saker.

– For oss er det ikke et mål at flest mulig saker skal ende opp med en tiltale og straff. Vårt mål er at volden skal opphøre.

Vil ha alle grensetilfellene

Vi er nødt til å ha en lav terskel i disse sakene.

Ole B. Sæverud
Snøskuterkjøring

Politimester Ole B. Sæverud sier at han har en annen forståelse av hva som er viktig i denne type saker. – Det bygger kanskje på forskjellen mellom politiet og påtalemyndigheten.

Foto: Petter Strøm / NRK

Politimester Ole B. Sæverud deler ikke statsadvokaten sin oppfatning av situasjonen. Han sier at hvis politiet iverksetter etterforskning i for få saker, så har de egentlig undergravd rettssikkerheten til barna.

– Vi vil ha alle grensetilfellene av mange årsaker. For det første; barn forteller gjerne litt først. Det betyr at vi ikke klarer å skille de alvorlige fra de mindre alvorlige sakene innledningsvis. Hvis foreldrene er mistenkt for vold eller overgrep mot barn, er det begrenset hva barnevernet kan gjøre av undersøkelser uten å utsette barnet for stor risiko. I tillegg kan ikke barnevernet etterforske, sier Sæverud til NRK.

Det er veldig viktig at vi har den dialogen, men samtidig; vi skal redusere volden i samfunnet. Hvis politiet ikke klarer å stille opp for de mest sårbare i samfunnet, hvilket politi er vi da?

Ole B. Sæverud