Tanavassdraget er med sine 366 kilometer uten sammenligning verdens største kilde til Atlanterhavslaks, en lynrask, storvokst drøm for sportsfiskere i alle land.
Men det går nedover med elva. Etter at det i 2001 ble det fanget 250 tonn laks på norsk og finsk side, har fangsttallene falt kraftig.
– Kartleggingen handler i praksis om å gjennomføre en slags farskapstest på laksen, der vi ser på genene på laks som er fanget i én del av Tanavassdraget og sammenligne disse med fisk fanget andre steder i vassdraget, eller Russland, Troms og Nordland.
Foto: Norsk Institutt for NaturforskningI 2009 kom bunnåret med fattige 63 tonn laks, noe som ble betegnet som en krise. Dette ble også året da Norsk Institutt for Naturforskning startet en omfattende kartlegging av laksestammen, resultat som nå er klare.
– Laksen i én elv har samme sett med gener som er forskjellig fra laksen i andre elver. Det er som om familier blant oss mennesker har forskjellige gener. Noen har gener for rødt hår, noen har gener for hvitt hår, brune øyne og så videre, sier forsker Morten Falkegård.
En elv, flere stammer
Formålet har vært å finne ut hvor og når de enkelte stammene blir fanget, forteller Falkegård. Testen kan sammenlignes med en slags farskapstest.
– Når vi gjør en farskapstest, sammenligner vi jo genene fra et barn med en far for å se på likheten. Det samme kan vi gjøre med laksen. Vi kan se på genene på laks som er fanget i én del av Tanavassdraget og sammenligne disse med fisk fanget andre steder i vassdraget, eller Russland, Troms og Nordland. Det gjør oss i stand til å se hvilken laksestamme disse genene ligner mest på.
(saken fortsetter under bildet)
Forskere har i flere år samlet inn store mengder data om 30 laksestammer i Tanavassdraget. Fremdeles gjenstår en del arbeid, men allerede er det klart at en rekke av bestandene er på et faretruende lavt nivå.
Foto: Norsk Institutt for Naturforskning– Da kan vi si at en laks fanget i nærheten av Tana bru kan høre til i Laksejohka, Karasjohka eller Jiesjohka. Man får på en måte et kart over hvor de forskjellige delene av vassdraget laksen blir fanget. Det er et fint verktøy når man skal regulere fisket og vurdere hva som foregår, sier Falkegård.
At en elv har flere stammer, er ikke uvanlig. Men Tanavassdraget er mye mer komplisert enn som så.
– I gammel tid snakket vi om Tana-laks og vi regulerte laksen som om det var én bestand. Basert på de gentestene vi har gjort, har vi identifisert omlag 30 stammer i Tanavassdraget. Det vil si at i fiskesesongen går det ikke én bestand av laks opp i elvene, det går rundt 30 bestander, sier Falkegård.
– Usynlig for fiskerne
Skjellprøvetaking på laks utføres av fiskerne selv. Skjellprøver er noe av det viktigste forskerne får av data.
Foto: Eero Niemelä– Dette er i stor grad usynlig for fiskerne, for de ser bare en blank laks. Det er først når man begynner å se på genetikken at man ser det komplekse i bestandene. Noen av stammene går tidlig opp i elva, noen midt i, mens andre stammer går veldig sent.
Kartleggingen gjør at forvaltningen får et svært verdifullt verktøy i reguleringen av fisket i Tana.
Og fremtidens regulering kan ende opp med å bli av det tøffe slaget. I fjor ble det tatt rundt 100 tonn laks på norsk og finsk side, med andre ord langt unna det ekspertene mener er mulig å oppnå, nemlig årlige fangster på minst dobbelt så mye laks.
Forskjellig praksis
Det er mange som retter en skjevt blikk mot det tradisjonelle garnfisket i Tanaelva, som gjør store utslag på statistikken.
Det er nemlig klare forskjeller på fangstfordelingen i de to landene. For mens rundt 75 % av fangsten blir tatt på stangfiske i Finland, utgjør garnfangsten 60-70 % av den norske fangsten. Dette er en beskatning som foregår omtrent der Tanaelva starter, men som går hardt utover den storvokste stammen i vassdragene rundt Karasjok, der bestanden er redusert til en brøkdel av sitt opprinnelige nivå.
Forskerne er bekymret, og vil ha en kraftig reduksjon i fisketidene.
(saken fortsetter under bildet)
Videokameraer som benyttes under telling av laks.
Foto: Norsk Institutt for Naturforskning– Vi har gjort en beregning av hva slags tidsperspektiv har vi ved å begrense fisket med 20, 30 eller sågar 50 prosent. Som et kompromiss har vi endte opp med at en 30 prosents reduksjon i fisketidene tidlig på sesongen kan føre til en positiv utvikling og at vi om en 15-20 år kan en bestandsstatus øverst i Tanavassdraget der vi ønsker å være, sier Falkegård.
– Hvilke vassdrag er det snakk om?
– Det er primært snakk om Karasjohka, Jiesjohka og Anarjohka som de tre hovedelvene der vi er langt unna der vi bør være, sier Falkegård.
Slår alarm
Falkegård mener det er grunn til å slå alarm, og mer enn antyder at en kultur kan være i ferd med å forsvinne.
– Det vil være laks på et så lavt nivå at det ikke lengre vil være interessant å fiske der mer. Og det er dette som er det trasige i situasjonen. At man har rike, store elver med en fantastisk historie og kultur knyttet til seg som man har Karasjohka, Jiesjohka og Anarjohka. Den kulturen vil ikke ha noe grunnlag for å fortsette med en så lav laksebestand som man ser på nå. I fremtiden vil det bli enda lavere om vi ikke tar grep, sier Falkegård.
- LES OGSÅ: Tidenes beste laksesommer
