– Det er en stor psykisk belastning. Vi tenker på det hver dag, sier melkebonde Otto Skogheim i den lille bygda Manndalen i Kåfjord, én av landets mest utsatte kommuner når det kommer til fjellskred, steinsprang og snøskred.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ved tidligere anledninger dekket mesteparten av flyttekostnadene til innbyggere i skredutsatte steder.
Familiene til Otto Skogheim og Bjørn Inge Mo har søkt om støtte til å flytte gårdene sine fra det utsatte området under fjellet Gamanjunni.
Men NVE har avslått søknaden.
– Vi føler oss som gisler. Myndighetene forstår ikke at gårdene er våre hjem og våre arbeidsplasser, sier Bjørn Inge Mo.
Nok med overvåkning
NVE har satt opp måleinstrumenter som skal varsle kommunen og de som bor under fjellet hvis noe tyder på at deler av fjellet er i ferd med å rase ut. Direktoratet mener denne overvåkingen gjør det unødvendig med riving og flytting fra eiendommene.
I tillegg sier Grethe Helgås, fungerende direktør i Skred- og vassdragsavdelingen ved NVE, at det er ytterst sjeldent det blir gitt økonomisk støtte til riving og flytting.
GODT SIKRET: Fungerende direktør i NVE Grethe Helgås sier de har vurdert overvåkingen som tilstrekkelig
Foto: Stig Storheil / NVE– Vi har en bistandsordning til skredsikringstiltak. De eneste tilfellene hvor det har blitt gitt støtte til flytting, er når det er for komplisert eller dyrt å bygge sikringstiltak, for eksempel mot snøskred eller steinsprang.
– For fjellskred er det overvåking og varsling som er det aktuelle tiltaket. Det har aldri blitt gitt tilskudd til flytting fra fjellskred, slik det her er søkt om, sier hun.
Bonde og tidligere ordfører, Bjørn Inge Mo, sier situasjonen ikke er til å leve med.
Får ikke bygge
For familiene til Otto Skogheim og Bjørn Inge Mo er overvåkingen av fjellet en liten trøst.
Det går nemlig også steinsprang og snøskred fra fjellet, som det ikke er mulig å varsle. I tillegg mener de at varslingssystemet ikke er nok. De har nemlig behov for en mulighet til å flytte buskapen sin til et trygt sted, dersom alarmen går.
GJORT VURDERINGER: Bjørn Inge Mo (til venstre) forteller at Kåfjord kommune NVE foretok en risikovurdering av området da familiene flyttet til området. Den vurderingen konkluderte med at det var trygt å bo under fjellet. Seinere har NVE slått fast at deler av fjellet er i bevegelse og kan rase ut. I tillegg er kriteriene for faren for snøskred i etterkant blitt strengere, sier Bjørn Inge Mo og Otto Skogheim.
Foto: Øystein Antonsen / NRK– Ved en rask evakuering må det være et beredskapsfjøs som kan ta imot 150 melkekyr og ungdyr. Det finnes ikke i hele Nord-Troms. Det betyr at dyrene må slaktes og flere tiår med systematisk avlsarbeid går tapt, sier Bjørn Inge Mo.
NVE har ingen ordning som gir støtte byggingen av beredskapsfjøs. Slike ting er opp til lokale aktører.
Men på grunn av faren for fjellskred er det også innført byggeforbud i det utsatte området.
I FARE: Melkekyrne har ikke noe sted å evakuere ved skred eller ras.
Foto: Øystein Antonsen / NRKAdvokathjelp
Derfor har altså familiene under Gamanjunni søkt om penger til flytting.
Kåfjord kommune har tidligere betalt 20 prosent av kostnadene for flytting. Resten har NVE stått for. Men NVE vil altså ikke støtte riving og flytting. Og kommunen har ikke penger til å betale for hele flyttingen.
Familiene til Bjørn Inge Mo og Otto Skogheim har nå fått advokathjelp. I et brev til Olje- og energidepartementet klager de på NVEs avslag på å gi støtte til å flytte gården til et sikkert område.
I brevet peker advokatfirmaet Rekve Pleym på at skredfaren utgjør en stor fare for menneskeliv. De mener også at det ikke er mulig å sikre området, og at vilkårene for å gi støtte til å flytte gården er til stede.
Grethe Helgås i NVE sier at klagen er mottatt. NVE venter på innspill fra kommunen og så vil den bli sendt videre til Olje- og energidepartementet.
