Vi er på vei til området der arkeolog, og fersk vikar på Alta museum, Rune Normann, oppdaget to helt nye helleristninger i sommer i Alta.
– Nå er vi kjempeuheldig med lyset. Det er veldig flatt lys, men det får nå våge seg.
– Hvordan burde lyset være?
– Det optimale lyset kommer inn fra sida. Lavtstående sol er prima, sier Normann.
- LES: Hvem var «Sniken»?
To små reinsdyr
Dette området, kalt Hjemmeluft, er det største av verdensarvområdene i Alta, med mer enn 3000 figurer. De første helleristningene i Hjemmeluft ble funnet av lokalbefolkning i 1973 - og fortsatt den dag i dag kan man altså gjøre nye funn i området :
– Her er det en rein. Den er veldig vanskelig å se, og det er veldig mye lav her på berget. Hvis du stryker forsiktig over den, så er det faktisk lettere å kjenne den, enn å se den. Og her, hvis vi løfter lett på torva her, så er det en til under her, viser Normann.
Nord-Europas største konsentrasjon
To små rein - hugget i stein, av jeger- og fangstfolk for ca 7000 til 2000 år siden. Her i Alta finnes Nord-Europas aller største konsentrasjon av bergkunst, og dermed var faktisk ikke Normann spesielt sjokkert over det nye funnet:
– Gjennom rutinemessig skjøtsel av feltene med spriting og vegetasjonstrimming, så hender det jo at det dukker opp, sånn som det her, i utkanten av et allerede etablert felt.
Ferske øyne
Nye folk - med ferske øyne- har faktisk oppdaget nye helleristninger hvert eneste år de siste årene i Alta.
– Vi vet jo at det er mye bergkunst her i Hjemmeluft, så at det dukker opp nye helleristninger er ikke helt uventet, men det er utrolig gøy når det skjer, sier Normann.
Arkeolog Lars Julsrud, som har vært med på å utvikle et digitalt bergkunstarkiv bekrefter at det stadig dukker opp nye funn av helleristinger i Alta.
– Hvert år jeg har jobbet her, så har vi funnet nye ting. Og det er ofte tilfeldigheter som styrer hvor og når man finner noe. Det handler om å være på riktig sted til riktig tid, sier Julsrud.
På riktig sted til riktig tid
Rune Normann tror ikke ikke det var tilfeldig at det var han - som fersk vikar- som oppdaget de to nye reinsdyrene.
– For det første så er det jeg som er ute og jobber på feltene direkte. Og det er jo alfa omega for å oppdage ristningene.
– Og så tror jeg at jeg er mer nysgjerrig på området enn de som har jobbet her ganske lenge. Så bevisst, eller ubevisst, når jeg jobber med helleristningene, så ser jeg gjerne litt ekstra rundt på berget. Er det noe her som ikke allerede er funnet? På et eller annet tidspunkt så måtte jeg nesten snuble over noe nytt, sier Normann.
– Hvor spennende er det å sitte og gjøre det arbeidet, og så tenke at kanskje du oppdager noe som ingen har sett før?
– Det er veldig spennende. Det er jo det arkeologi handler om. Å oppdage fortida. Vi som jobber med bergkunst får jo ikke lov til å grave opp fortida, men vi får lov til å oppdage den på berget på den måten her.
– It's amazing!
Hver sommer kommer mer enn 30 000 turister hit for å se helleristningene. Ekteparet Brigitte og Ludvig Fugmann fra Tyskland er imponert over det de ser langs helleristningene på turstien utenfor Alta museum.
– Det er helt utrolig at bergkunsten er så gammel, ogman ser jo tydelig av figurene at noen ting har jo ikke forandret seg på tusenvis av år, og akkurat det er veldig fasinerende.
– Yrkesskadd som turgåer
Sannsynligheten er svært stor for at det fortsatt finnes flere uoppdagede helleristninger i Alta.
– Når du er ute og går tur, klarer du å la være å kikke?
– Det er helt umulig å la være å se etter bergkunst når jeg ser eksponerte flater. Uansett hvor høyt jeg er, eller lavt jeg er, eller hvorhen jeg er, hvis jeg ser en bergflate, så må jeg ta en liten ekstra kikk, for å se. Hvem vet, plutselig så er det en helt ny helleristning der.