Hopp til innhold

En uoppnåelig drøm for Kristian?

20 år gamle Kristian Andresen har ett mål i livet. Å få være skipper og reder på stor båt. Men veien til målet er lang.

på sjarken Marion Helen

Kristian trives godt når han kan være om bord på en fiskebåt. Han hadde en stund hyre på sjarken «Marion Helen», men bare fram til kvota var tatt opp.

Foto: Torbjørn Krane / NRK

– Det er sinnssykt vanskelig. Jeg har ringt alle båter og rederier jeg kan navnet på omtrent. Det er fullt overalt, forteller Kristian Andresen.

20-åringen er en av hovedpersonene i tv-serien Yttersia, som sendes på NRK1 vinteren 2014.

  • Se teaseren fra NRK-serien:
Bli med til Yttersia - teaser på program

Kristians store drøm er å være skipper og reder på egen båt. Derfor tok han kystskippereksamen på videregående.

– Jeg har lyst på stor båt, en sånn 60-70-foting med kvote, så man klarer seg, sier han.

Men han trenger tre års fartstids på en båt som er større enn 15 fot for å få sertifikatet som kystskipper. Og det er vanskelig å få seg plass om bord på en slik båt, fordi de driver så effektivt.

– Og da trenger dem ikke så mye folk. Og de her gammelpeisan som har jobba der i masse år, de holder på plassene sine til de blir pensjonert og vel så det, sier Kristian.

– Skal jeg fortsette som det her og ikke få meg plass på en større båt, så kommer papirene mine til å gå ut. Så det er en liten case det der, legger han oppgitt til.

Fiske reddet skolegangen

20-åringen er fra Sjøtun i Troms, vel seks mil fra Tromsø. I fjor flyttet han til Sommarøy, for å bli en del av fiskermiljøet der ute.

– Det er vanvittig fint, frisk luft i nesen og måseskrik. Du føler deg fri. Ikke som å sitte i byen på et kontor og råtne, sier Kristian.

Han har visst siden han var 14 år at det var fisker han ville bli.

– Jeg fikk være med en slektning på en 35 fots sjark. Fikk meg fri fra skolen, og da var jeg solgt, sier han.

Det var fiskeinteressen som gjorde at han klarte å fullføre skolen. En gang i uka fikk han fri for å dra på havet og fiske.

– Jeg tror ikke jeg hadde klart ungdomsskolen hvis jeg ikke hadde fått fri for å fare på havet. Jeg var så skolelei, at jeg tror ikke jeg hadde klart skolen uten det. Jeg hadde kommet til å bli rape gal, skulle jeg vært der hele uka, så de måtte bare la meg fare på havet litt, smiler 20-åringen.

– Om man ikke var gal nok fra før, legger han til.

Dyre kvoter, færre båter

nils-jonny larsen

Nils-Jonny Larsen er avdelingsleder i Innovasjon Norge i Finnmark.

Foto: Knut Aaserud / Innovasjon Norge

Siden 1990 har andelen fiskere i Norge under 30 år gått ned fra 33 til 17 prosent, viser tall fra Fiskeridirektoratet. Gjennomsnittsalderen har i samme periode økt fra 39,3 år til 45,8 år.

Noe av forklaringen er at fiskekvotene er dyre, og at mange unge ikke har råd til å kjøpe seg inn i bransjen. Verken bankene eller Innovasjon Norge vil gi lån til kjøp av fiskebåt, hvis man ikke har kvote. I fjor lånte Innovasjon Norge ut rundt 1 milliard kroner til fiskebåter i Norge, men bare til de som kan garantere en inntjening på fiske.

– Innovasjon Norge har begrenset med midler, og derfor velger vi å kanalisere dem til båter som har et stort potensial for verdiskaping, forklarer avdelingsleder i Innovasjon Norge i Finnmark, Nils-Jonny Larsen.

Han forklarer at fiskeren også er avhengig av å ha en kvote for å være sikret inntekt til å kunne betjene et lån.

(Artikkelen fortsetter under)

kristian-gravemaskin

Fordi det er vanskelig å få seg fast plass på fiskebåt, har Kristian tatt førerkort for gravemaskin. Her graver han grøft for fiberkabel på Brensholmen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Utsikt mot Håja

Så lenge han ikke får seg plass på båt, kjører Kristian gravemaskin på land. Han har førerkort for anleggsmaskin og vogntog.

– Man må ha noe å gjøre. Jeg får meg jo ikke plass på havet, og det er jo så vanskelig å få tak i båt og kvoter og få kjøpt seg noe sjøl, så det er jo omtrent umulig, sier han.

(Artikkelen fortsetter under)

kristian-fest

Det har blitt mange fester etter at Kristian flyttet for seg selv til huset på Sommarøy.

Foto: Karine Nigar Aarskog / NRK

Uansett er han fornøyd med å ha flyttet til Sommarøy. Fra huset han leier, har han utsikt til blant annet øya Håja.

– Jeg liker livet her ute. Det at du ikke bor rett opp i andre folk, sånn som i byen. Det er mye friere her, sier han.

Men han innrømmer at det egentlig var en annen grunn til at han ville flytte for seg selv, som kanskje var enda viktigere. Det var å flytte fra moren og få bestemme alt selv:

– Den viktigste grunnen var egentlig å kunne leve sitt eget liv. Her kan du ta en fest uten at politiet står på døra og stopper alt, flirer han.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark