Fortsatt syk laks - må giftbehandle elv for tredje gang

Til neste år blir alt liv i hele Skibotnvassdraget i Nord-Troms drept med giften rotenon.

Hensikten er å bli kvitt den fryktede lakseparasitten. Giften spres i vannet, blokkerer fiskens oksygenopptak og så dør den.

Signaldalselva og Kitdalselva, samt sideelver og små bekker, må også behandles.

Skal bruke sterkere rotenon

Første gangen miljøvernmyndighetene behandlet dette vassdraget med rotenon var i 1988. Neste gang var i 1995.

Metodene den gangen var ikke gode nok, sier fagansvarlig Knut Nergård hos Fylkesmannen i Troms. Han får støtte fra Miljødirektoratet.

– Nå kommer vi til å bruke en sterkere konsentrasjon av rotenon i vassdraget. I likhet med Lerdal- og Raumavassdraget har Skibotnelva mange grunnvannsutspring hvor fisken lett kan gjemme seg. Derfor skal vi bruk mer trykk på utslippet slik at det sprer seg godt i alle kriker og kroker av elvene, sier Nergård til NRK.

En parasitt på en fisk kan være nok til at den sprer seg igjen, presiserer han. For sikkerhets skyld blir derfor vassdraget behandlet på nytt i 2016.

Dobbeltbehandling har blitt en viktig prosedyre for å bekjempe parasitten.

– Hva skjer med resten av livet i vassdraget, insekter og bunndyr?

– De dør også, men det viser seg at det ikke tar lang til før livet på bunn reetablerer seg. Det har vi erfart i mange vassdrag, sier Nergård.

Koster fire milliarder

Ifølge Miljødirektoratet har parasitten Gyrodactylus salaris kostet Norge fire milliarder kroner siden den ble innført for 40 år siden.

I Norge har miljøvernmyndighetene påvist lakseparasitten i 48 vassdrag. 20 er behandlet og er nå uten infisert laks.

De siste fire årene er 14 andre infiserte vassdrag behandlet med rotenon.

Det tar vanligvis fem år med overvåking fra elva er ferdig behandlet til den kan friskmeldes. Det betyr at Skibotnvassdraget kan friskmeldes først i 2021.

– Vi må huske på at vi behandler vassdraget med rotenon for å berge laksen, sier Knut Nergård.

Se videografikk fra Miljødirektoratet:

Tar vare på stamfisken

Fylkesmannen i Troms har hatt flere informasjonsmøter med lag, foreninger og grunneiere i området.

Kitdal Jeger og Sportfiskeforening er ikke spesielt positive til nok en omgang med rotenonbehandling. Det sier leder Odd Geir Fagerli.

– Skibotnvassdraget er behandla to ganger før uten å lykkes, derfor er vi skeptisk til at vassdraget skal behandles med rotenon nok en gang. Det er heller ikke påvist gyro i Kitdalselva. Det positive er imidlertid at den lokale sjørøyebestanden i denne elva nå blir tatt vare på. Det er ikke mange elver i Norge som har en elvelevende sjørøyebestand, sier Fagerli.

Det er Veterinærinstituttet i samarbeid med Miljødirektoratet som tar vare på de lokale fiskestammene i Skibotnvassdraget.

Sommeren 2013 ble voksen stamfisk av, laks, sjørøye og røye fisket opp. Fisken ble strøket og materialet (egg og melke) sendt til et genbankanlegg på Nordmøre, forteller Pål Adolfsen ved instituttet.

– Dette er standard prosedyre når vi behandler vassdrag med rotenon. Vi tar vare på stamfisken. I tillegg har vi kartlagt halvparten av vassdraget og fortsetter dette arbeidet til sommeren igjen. Det er viktig for å se på blant annet tilgjengelighet, sier Adolfsen.

Veterinærinstituttet har det faglige opplegget rundt innsamlinga av stamfisk, også samarbeider de med lokale krefter om den praktiske delen.

Rotenonbehandling av norske vassdrag er ikke uproblematisk og har møtt motstand fra miljøvernorganisasjoner.

Forskere har også etterlyst alternativer metoder til rotenonbehandlingen.

• Les også: Vil ha alternativ til rotenon

De som har protestert kraftigst er Norges Miljøvernforbund ved Kurt Oddekalv. Han har i tidligere intervjuer kalt dette «et giftoverfall mot norsk natur».

I Bellona har de et litt annet syn på saken. De har et prinsipielt syn på saken, nemlig at parasitten er uønsket i norsk natur og må derfor bekjempes.

– Rotenon har en kortvarig effekt og den er treffsikker på arter med gjeller. Selvfølgelig må sakene vurderes fra gang til gang, men vi er ikke prinsipielt negativ til denne formen for behandling, sier Sigurd Enge i Bellona.