Den spreke eldrebølgen

Klokka er 09.40 på SatsElixia på Langnes i Tromsø en tirsdag formiddag. Senterets klientell har for det meste lette sko, fargerike overdeler, tightser som skal gi musklene den nødvendige støtten under harde økter, og gråskjær i håret.

– 40 sekunder innsats, 20 sekunder hvile! Dere vet hva dere skal gjøre, kommanderer Bittan Sandell.

Hun har svart overdel, mørke tights og en ungdommelig spenst i steget. 34 deltakere, kvinner og menn, puster tungt. Mange av dem er her tre ganger i uken, for å delta på Bittans timer, spesiallaget for de eldre.

– Formen deres er varierende, men noen av dem er ekstremt sterke og ikke minst utholdende. Du har de som bare er glade for å være her og bevege seg litt, og de som bruker timene for eksempel som oppkjøring til sykkelsesongen. Men alt i alt er det en veldig sprek gjeng, som jeg tror kan matche en hvilken som helst gruppe SatsElixia-medlemmer når det kommer til fysisk form, sier instruktøren.

Kun slått av tenåringene

Norge er blitt et aktivt land. Siden 2001 har andelen folk som trener jevnlig gått opp. Tallene fra levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå viser at 28 prosent av de spurte trente tre eller flere ganger i uka i 2001. I 2013 var det samme tallet på 50 prosent.

16-19-åringene er de mest ivrige på å drive fysisk aktivitet for mosjonens del. 28 prosent av ungdommene i denne aldersgruppen sier at de trener omtrent daglig. Hakk i hæl følger personer i alderen 67–79 år (25 prosent).

– Det er umulig å sammenligne en 70-åring i dag med en 70-åring for 40 år siden. Dagens 70-åringer er generelt friskere. Vi har rett og slett forskjøvet alderen i befolkningen, sier Laila Arnesdatter Hopstock, førsteamanuensis ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun har forsket mye på helsa i befolkningen, blant annet via Tromsøundersøkelsen. Hopstock tror utviklingen skyldes flere ting. Medisinering av helseutfordringer som blodtrykk og kolesterol er en ting. Et generelt mer variert kosthold, med mer frukt og grønt kan være en annen årsak. At de fleste har en god oppvekst med nok mat spiller også inn.

– I tillegg har antall røykere gått kraftig ned. Det begynner vi å se en veldig effekt av nå, mener Hopstock.

– Men det er også et stort sosialt sprik i den fysiske formen blant de eldre. Du har de som er i kjempeform og løper maraton, så har du mange midt på skalaen, og så har du noen som er i veldig dårlig form. De er inaktive, de spiser ikke så sunt, og kanskje røyker de også.

– Er alt håp om god helse ute for dem?

– Nei, det er det aldri. Å gjøre bare litt er bedre enn ingenting. Mange forskere mener at stillesitting er roten til alt ondt. De som har mest nytte av en livsstilsendring er de som går fra ingen aktivitet til noe. Jeg tror det viktigste er å ha fokus på hverdagsaktiviteten. Gå til butikken, ta trappa, sånne ting. Det er bevegelse som alle får til, og som bedrer den fysisk formen din, balansen og humøret.

Jo hardere, desto bedre

Direktoratet for e-helse anbefaler eldre over 65 år å være i fysisk aktivitet i minst 150 minutter hver uke. I de grunnleggende rådene står det at aktiviteten bør gjøre deg lett andpusten. I Gyllenborghallen i Tromsø er det derimot klampen i bånn.

Smellet pisker langs betongveggene når hardplasten i to bandykøller smeller sammen. Klokka nærmer seg 22 en tirsdag kveld. Litt seint for en del pensjonister, kanskje? Men i den gamle idrettshallen gir 15 eldre herrer full spiker. Geir Bilsbak (65) må ta seg en pause. Bandykølla har knekt.

– Etter at vi innførte regler har det blitt færre skader. Det har gått noen briller i kampens hete tidligere, sier han.

Geir finner svart teip og løper ut på banen igjen. Kan ikke gi seg på grunn av en brukket bandykølle. Ute på vingen hoster Kai Bertheussen. 77-åringen har vært seks uker i Spania. Hvilt seg i form. Han velger å disponere kreftene i dag, men har det i kjeften, der han maner lagkameratene til å gi på i duellene.

Det er 77 år gamle Svein Kristiansen som leder treningene. Han ble nærmest født inn i Tromsø turnforening. Som 14-åring begynte han å instruere yngre partier, samtidig som han selv satset hardt på sporten. Svein var på kalottlaget og ble nordnorsk mester i de fleste øvelser, som han sier. Men for 30 år siden måtte Svein gi seg med å instruere konkurranseturnere, og tok i stedet over turnforeningens mosjonistgruppe.

– Jeg har selv vært fysisk i alle år, og har heldigvis vært lite plaget av sykdom. I flere anledninger har mange av mennene på partiet her fortalt at treningene har betydd masse for livene deres, både med tanke på den fysiske livskvaliteten og for det psykiske, forteller Svein.

Magemålet til herrene i mosjonsgruppa forteller om en aktiv gjeng. Snittalderen er 68 år, i gruppa som teller cirka 20 medlemmer. Ventelista for å bli en del av selskapet er lang. Metodene til Svein Kristiansen tydelige.

– Det viktigste for en god treningsøkt er at det skal være såpass hardt at du er godt sliten når du går hjem. Jo slappere treningen er, desto dårligere blir oppmøtet på neste trening, forteller han.

Den tidligere gymlæreren forteller at han planlegger øktene som toppidrettsutøvere, med spesielle fokusområder i perioder. Fokus på kjernemuskulatur i noen måneder, bevegelighet i en periode, for eksempel.

– Vi skal likevel alltid utfordre oss både på styrke, bevegelighet, balanse og utholdenhet, forteller Svein.

Nå for tiden er det hoppetau som gjelder. Så der står de altså 15 herremenn i pensjonistalder og spretter som en gjeng med boksere.

– Ett minutt med full intensitet nå, pisker Svein.

Eldre har stort potensial

– Du ser på Svein at han kan dette, sier Nina Tvedten, lektor på fysioterapiutdanningen ved UiT, der hun sitter oppå noen slitne gymmatter i et hjørne i Gyllenborghallen og observerer.

UiT har valgt å benytte seg av Svein Kristiansens kunnskap. Førsteårsstudentene på fysioterapiutdanningen får muligheten til å selv være med på Sveins timer, og de får mulighet til å instruere de spreke mennene.

– Det som er spennende er at en del av studentene som er i Sveins timer, synes treningen er tung nok selv for dem. Og tilbakemeldingen når studentene har tatt over timene, er at timene blir for lette. Ofte tenker vi at vi må være forsiktige når vi trener eldre folk, men det er feil, sier Nina Tvedten.

– Du kan faktisk trene opp veldig mye, selv om du er gammel. Og det er viktig i forbindelse med livskvaliteten, sier Tvedten.

Nylig fikk NTNU og St. Olavs Hospital i Trondheim på plass en nasjonal kompetansetjeneste for trening som medisin.

Et studie fra NTNU viser også at 70-åringer har nesten det samme potensialet for fremgang i styrketreningen som en 20-åring. Men det krever blant annet at de tør å ta seg skikkelig ut når de trener.

Ifølge en av forskerne bak prosjektet, førsteamanuensis og treningsfysiolog, Eivind Wang, kan eldre som trener riktig styrketrening potensielt forlenge levetiden sin med 10–15 år.

Bra for den mentale helsen

– Forholdet mellom motorikken og de mentale funksjonene blir mer og mer avhengige av hverandre når du blir eldre, sier Claudia Rodríguez-Aranda, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved UiT.

Hun har forsket mye på eldres mentale helse, og kan fortelle at fysisk aktivitet har mye å si, selv for folk som er langt unna pensjonsalder.

– Vi vet at trening øker produksjonen av noen type proteiner som har vekstfremmende effekter på nervecellene. Derfor er fysisk aktivitet viktig med tanke på læring, hukommelse, og tilpasningsevnen til nervesystemet til å klare seg godt gjennom årene, sier hun.

Når vi når 30-40-års alderen begynner nedgangen i ulike funksjoner i kroppen. Ifølge Rodríguez-Aranda er det umulig å forhindre denne prosessen, men fysisk aktivitet kan bremse den.

– Fysisk aktivitet kan også ha innvirkning mot aldersdemens, i samspill med å være sosialt aktiv, og å utfordre hjerne ved for eksempel å lese, sier hun.

– Det viktigste er at du er i bevegelse. Hard trening er ikke nødvendig, så lenge du er i bevegelse. For eldre er kanskje det beste å bare gå, sier Claudia Rodríguez-Aranda.

Hjalp Ellinor med de tunge tankene

Fysisk aktivitet kan også hjelpe folk gjennom tunge stunder, eller med psykiske problemer. Det har Ellinor Albrigtsen (70) erfart.

I 2009 mistet Ellinor sin datter i en brå og tragisk hendelse.

– Da jeg møtte på kjentfolk var det så mange som spurte om hvordan det gikk. Jeg følte at de spurte ekstra høyt, og at alle så på meg og visste hvem jeg var, sier hun.

– Jeg rømte ut i naturen. Der klarte jeg å samle tankene, og det ble godt å puste. Rypa, frosken og elgen så meg, men sa ingen ting. Livet var levelig, tross alt. Etter en tur var det deilig å komme hjem. I naturen klarte jeg å samle meg.

Ellinor har vært medlem på Sats siden 2004, hvor hun blant annet var seniorinstruktør fra 2005. Etter tragedien i 2009 var det vanskelig å komme tilbake som instruktør. Men faste rutiner med trening ble mer og mer viktig for henne. Hun klarte ikke å forlate den fine gruppa på treningssenteret, som hun følte seg en del av. De kjente henne, og hun kjente dem. Kontinuiteten og gleden i treningen hjalp henne med å ha gode dager, både fysisk og psykisk.

Så nå bruker hun flere formiddager i uken på SatsElixia på Langnes, dersom hun ikke er ute i naturen.

– Jeg er i hovedsak her for treningens skyld. Samtidig blir jeg så glad for å se alle som tar vare på helsa si. Treningssentre er ikke bare for spesielt interesserte. Jeg bryr meg ikke om hva andre gjør, for eksempel de som trener for å bli sylfider. Jeg trener her for min egen helse, slik at jeg kan ha det bedre i egen kropp.

Ellinor smiler. Sitteområdet på SatsElixia Langnes er vanligvis okkupert av yngre mennesker med proteinshaker, store treningsbager og enda større boblejakker. Nå har de eldre invadert de oransje plaststolene, med matpakker og kaffekopper. Denne tirsdagen har Ellinor kun tid til en kjapp kaffe med treningskameratene sine. Hun har en lunsjavtale å rekke.

– Jeg har fortsatt reinflokker som løper rundt i hodet mitt av og til, men for meg er den beste medisinen en skikkelig hard treningsøkt.