Hopp til innhold

Da skredet rammet Longyearbyen

Rune N. Andreassen var én av NRK-reporterne som ble sendt til Svalbard da skredet gikk i desember. Her er hans beretning om arbeidet som ble gjort.

Skredulykke Longyearbyen Svalbard
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Jeg er på vei ut på båttur med Vulcana da skredet rammet bebyggelsen i Longyearbyen klokka 11.30 lørdag 19. desember 2015. Jeg får informasjonen via NRK Troms' nettside, som er oppdatert med bilde. På det tidspunktet foreligger det ikke informasjon om savnede personer.

Klokka 12.35 får jeg den første meldingen fra vaktsjef Caroline Rugeldal om å ta kontakt med desken. Rett etter kommer også den første telefonen. Men siden jeg er på båttur registerer jeg ikke dette før en drøy time senere.

LiveU

Slik ser en LiveU-sender ut.

Foto: Ørjan Hansen / NRK

Spørsmålet er om jeg kan reise til Longyearbyen med et Norwegian-fly som mellomlander i Tromsø 15.30 for å plukke opp redningspersonell. Jeg får beskjed om at Lars Egil Mogård og Sigrid A. Hansen også skal være med. Og at jeg må være VJ og operere LiveU, siden fotografer ikke er tilgjengelig før senere på kvelden. Hotellrom er ordnet her og der, samt drosje som venter på oss på flyplassen. Leiebil er umulig å oppdrive.

Etter en lynkjapp tur hjemme, går turen til NRK, der Hans-Ludvig Andreassen venter med ferdigpakket utstyr: Videojournalist-bag, PC for radioredigering, redigeringsmaskin for TV og LiveU. Det siste er sendeutstyr for å gå direkte på TV eller nett – med levende bilder. Jeg får lynkjapp LiveU-opplæring før turen går til flyplassen, der jeg møter Sigrid og Lars-Egil.

Beskjeden om flybilletter og slikt er litt vag. Jeg får beskjed om at pressetalsmannen hos Norwegian har sagt at vi får være med flyet, og at vi kun trenger å henvende oss i luka. Så enkelt er det ikke. Kvinnen i luka ringer og ringer, men får ikke klarhet i om det faktisk er plass til oss eller ikke. Jeg ringer pressetalsmannen igjen, som hevder han ikke har lovet NRK plass. Han sier det er opp til kapteinen å bestemme om vi får være med eller ikke. Redningspersonellet har førsteprioritet.

Klokka passerer 15.30 og vi belager oss på retur til NRK. Da får vi plutselig beskjed om at vi likevel får være med. Vi løper gjennom sikkerhetskontrollen, skriver våre navn på et stykke papir i gaten og er plutselig på vei nordover. Like før flyet går får vi informasjon om at minst én person har mistet livet. Vi lander rundt 1750, og en halvtime senere er vi plass inne i Longyearbyen.

Arbeidsordren de første timene er enkel: Vi skal levere råstoff fra ulykkesstedet via LiveU, samt gå direkte i Dagsrevyen og i de andre sendingene utover kvelden. Vi er også til stede på folkemøtet i Longyarbyen samme kveld.

Jeg er videojournalist og LiveU-operatør, Lars Egil står i ruta og Sigrid jobber med nett. LiveU-teknikken fungerer utmerket, men vi sliter med telenettet. Netcom har dårlig dekning i Longyearbyen og det er utfordrende å få over stoff til fastlandet. Etter å ha publisert en siste nettartikkel og gjort noen tentative avtaler for neste dag, tar vi ei kjapp samling i bånn.

Søndagen blir en hektisk dag, vi leverer nett, tv og radio. Arbeidsforholdene er utfordrende. Det kommer flere NRK-ansatte til Svalbard. Vi er nå fem reportere og fotografer som dekker skredet.

Det går det slag i slag med direkterapporter på TV og radio dagen gjennom. Vi streamer Sysselmannens pressekonferanse direkte på nett. Mandag ettermiddag kommer Nils Mehren til Longyarbyen, han skal være tilstede fram til 27. desember. I løpet av tirsdag og onsdag reiser resten av NRK-teamet til Tromsø.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark