Hensikten er å bli kvitt lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
– 50 kilo såpe høres ut som veldig mye såpe, men dette skal fordeles i hele vassdraget over syv-åtte dager. Men vi kommer trolig bruke mindre, sier Helge Bardal som er forsker og biolog ved Veterinærinstituttet.
Første gangen miljøvernmyndighetene behandlet dette vassdraget (Skibotnelva og Signaldalselva) med rotenon var i 1988. Neste gang var i 1995. Metodene den gangen var ikke gode nok, ifølge fagansvarlig Knut Nergård hos Fylkesmannen i Troms. Det mener også Miljødirektoratet.
- Les også:
- Les også:
Såpe som bindemiddel
Etter den siste behandling av Skibotnvassdraget ble det etterlyst nye teknikker og bedre metoder for å forbedre doseringen. Blant annet har grunnvann en fortynnende effekt på konsentrasjonen i elva.
Fra El-fiske i Skibotnvassdraget.
Foto: Veterinærinstituttet– Grunnvannspåvirkede områder, som sidevassdrag, kan skape rom for overlevelse av gyroinfisert fisk. Dette antas å være en medvirkende årsak til at behandlingen i 1995 var mislykket. Når vi bruker såpe som binder rotenon bedre, og da blir behandlingseffekten bedre, sier Helge Bardal.
- Les også:
- Les også:
Nye metoder
Det er Veterinærinstituttet som har kommet fram til denne metoden som passer spesielt godt i Skibotnvassdraget. I tillegg kommer de til å bruke en sterkere konsentrasjon av rotenon.
I likhet med Lærdal- og Raumavassdraget har Skibotnelva mange grunnvannsutspring hvor fisken lett kan gjemme seg. Derfor skal de bruk høyere konsentrasjoner av rotenon i utslippet slik at det sprer seg godt i alle kriker og kroker av elvene.
Skibotnvassdraget skal behandles med rotenon i perioden 21. august til 4. september i år og omtrent i samme tidsrom i 2016. Da vil fisk og insekter dø i elver og bekker.
Ifølge Miljødirektoratet har parasitten Gyrodactylus salaris kostet Norge fire milliarder kroner siden den ble innført for 40 år siden.
Tirsdag i neste uke blir det folkemøte om rotenonbehandlingen i Skibotnregionen.
