Biblioteket ble språkredningen til Alhasan

– Det blir min første 17. mai. Jeg er veldig spent, sier Alhasan Majid.

Biblioteket i Tromsø er fullt av mennesker fra forskjellige nasjoner. Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom arrangerer språkkafé. Det én uke til 17. mai, et av temaene de diskuterer denne kvelden er naturligvis nasjonaldagen.

På et bord litt lenger bort prøver gruppelederen å forklare hva «saga natt» betyr. Alhasan og de andre unge mennene, fra Syria, Irak og Eritrea, er nysgjerrige på det norske språket, det norske samfunnet, 17. mai og den norske nasjonalsangen. Og på biblioteket får de svar.

Biblioteket spiller en viktig rolle

– Generelt er biblioteket en plass hvor flyktninger føler seg integrert, sier Marianne Brekke.

I arbeidet til sin doktorgradsavhandling ved UiT Norges arktiske universitet fulgte hun unge flyktninger i Tromsø i flere år. Ungdommene hun pratet med oppsøkte lokal ungdom på ulike arenaer, men opplevde å ikke få innpass i mange sammenhenger.

Men biblioteket viste seg å være et positivt unntak.

– Det er et likeverdig sted. Her finner du mange studenter, det koster ingenting, det er ikke kommersielt. Og det er enkelt. Du kan liksom gli inn og ut, det er ingen påmelding. Du kan kommer alene og samtidig være del av et fellesskap, sier hun

Beste plassen å være

Og når resten av sentrum stenger dørene, lyser det fortsatt i biblioteket. Folk blir sittende. De leser aviser, surfer på internett, eller de snakker med hverandre.

– Biblioteket er det beste stedet å tilbringe fritiden vår. Det er mye bedre enn å bare sitte og ikke gjøre noe, sier Alhasan Majid. Han kom til Tromsø fra Basra i Irak for seks måneder siden.

Han er heller her enn på asylmottaket. Og her har Alhasan lært seg godt norsk på bare seks måneder.

– Jeg leser norske aviser, jeg prøver å snakke norsk, og jeg møter nye folk. Norske folk, forteller han.

– Vi vil jo vise at vi ønsker å være en del av det norske samfunnet.

– Får diskutert store temaer

Maher Hawriya (19) kom til Norge med familien sin for tre år siden. Biblioteket har blitt viktig også for han. Tre-fire ganger i uken pleier han å ta turen.

– Jeg pleier ofte å være her når det forskjellige temakvelder. Da kan de diskutere større tema, som jihadisme og alkohol. Selv om jeg ikke alltid deltar i diskusjonen, kan jeg bare sitte og høre på. Da lærer jeg en del nye ord, og jeg lærer mer generelt.