– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger

Hvilke muligheter har psykiatriske pasienter og pårørende egentlig til å klage? I en rettsstat som Norge skulle man tro mulighetene var gode.

I går fortalte NRK om Espen Berger Sørensen i Tromsø som vurderer å kreve erstatning for sin sønn som ble tvunget til å bo i over fire år i et såkalt skjermingsrom. Skjerming skal etter loven kun skje i kortvarige perioder, og Sivilombudsmannen har reagert på behandlingen sønnen fikk.

– Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø.

Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.

1. Pasientene aner ikke hvor de skal klage

Som pasient underlagt tvungen psykisk helsevern kan man i dag klage til kontrollkommisjonen, fylkesmannen/fylkeslegen, Statens sivilrettsforvaltning og den europeiske menneskerettighetskommisjonen. Man kan også bringe saken inn for domstolene, enten sivil eller strafferettslig. Det er også mulig å ta saken til Norsk pasientskadeerstatning dersom man mener seg feilbehandlet.

– Dette er svært uoversiktlig for pasientene og selv ikke klageorganene vet bestandig hvilke saker de har ansvar for, forklarer Marius Storvik som står bak ny forskning på rettsikkerheten til psykiatriske pasienter.

2. De fleste får uansett avslag på klagen

2014 ble kun fem prosent av alle klager til kontrollkommisjonene gitt medhold. Av 4500 vedtak om skjerming i Norge samme år, ble det klaget på kun 185 vedtak.

– Mindre enn fem prosent av alle vedtak om beltelegging og skjerming/isolering klages på. Pasientene forklarer at årsaken er fordi de ikke ser noen grunn til å klage. Det har de nok rett i, påpeker Storvik.

3. Får ikke dekket advokatregning

Som psykiatrisk pasient innlagt på institusjon vil man som regel være avhengig av hjelp fra en advokat til å utforme en klage. Men der gir norsk lov sterke begrensninger for pasienters rett til såkalt fri rettshjelp. Du kan etter loven kun kreve dekket advokat ved klage på selve tvangsinnleggelsen, ikke tvangsbruken.

– Dette er stort sett uføretrygdede personer, som da selv må betale for advokat. Dette er et stort rettssikkerhetsproblem. Det er ikke rart at så få klager på tvangsbruk, sier Storvik.

MERK: Fra 1. september gis inntil fem timers advokatstøtte til klage på tvangsmedisinering eller tvangsernæring til Fylkesmannen.

4. Du må ligge i belter når saken går for retten

Tvangsinnlagte pasienter som får avslag på klage til kontrollkommisjon og/eller fylkesmannen kan ta saken til domstolene. Der kan de få hurtig saksbehandling gjennom ei ordning regulert av tvisteloven kapittel 36. Men da oppstår det nytt problem.

For heller ikke her gir loven mulighet til fri rettshjelp for klage på konkret tvangsmiddel eller skjerming. I tillegg må vedtaket være gjeldende når saken går for retten.

Du må altså fortsatt sitte isolert eller ligge i belteseng når dommeren inntar rettssalen.

– Det er altfor vanskelig i dag å bringe dette inn for domstolene. Man burde hatt mulighet til fri rettshjelp for å ta saken for retten i etterkant av tvangsvedtaket, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

5. Du kan saksøke staten, men kan få kjemperegning

Dersom alle andre muligheter er prøvd kan man saksøke staten på egen hånd. Problemet er da at pasientene risikerer å måtte dekke både sin egne og statens advokatkostnader. Forsker Marius Storvik har kun funnet én sak i de siste 30 årene der spørsmål om urettmessig tvangsbruk er prøvd for retten.

– Av over 10.000 ulike tvangsvedtak i Norge i året, finner jeg kun én sak fra år 2000 der bruk av tvangsmiddel faktisk er behandlet i tingretten. Og der tapte pasienten sier Storvik, og legger til;

– Det gir ei helt håpløs problemstilling. Dersom tvangsbruken eller skjermingen var uriktig bør pasienter ha krav på ei erstatning, men dette har faktisk aldri skjedd i Norge.

Reagerer på forskjellsbehandling

Storvik drar en parallell til personer som føler seg urettmessig varetektsfengslet.

– Ved ei uriktig varetektsfengsling fikk man for noen år siden endret straffeprosessloven slik at man har automatisk rett til erstatning. Dette ble gjort for tilpasse seg den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Men denne lovendringen gjelder ikke for f.eks. urettmessig skjerming i psykiatrien.

– Derfor behandler man altså gjennomgående psykiatriske pasienter i Norge dårligere enn varetektsfanger, konkluderer Marius Storvik.

Innrømmer dårlig klageadgang

Helseminister Bent Høie erkjenner at rettsikkerheten til psykiatriske pasienter underlagt tvungen psykisk helsevern har vært for dårlig.

– Derfor har vi fått endret loven fra 1. september i år. Endringene er gjort for å øke pasientenes selvbestemmelse og styrke deres klageadgang og rettssikkerhet.

I tillegg har vi satt ned et bredt utvalg som skal utrede behov for revisjon og modernisering av hele tvangsregelverket i helsesektoren – tvangslovutvalget. De vurderer blant annet regler om juridisk bistand og rettshjelp.