– Utstillingsdukkene burde være som oss, med litt kraftige lår og litt fett i sidene

Hopp til innhold

Bak glassvinduet på kjøpesenteret henger flere store plakater i sort/hvitt med modellbilder. Bilder av modeller som er tynnere enn de tynne tenåringsjentene som titter inn.

– Hun er jo veldig slank. Du kan tydelig se på armene at det kan være retusjert der. S

Sunniva Skoglunn på 16 år forklarer hva som er forskjellen mellom henne og fotomodellen:

– Du ser hvor perfekt huden er, det er ikke snakk om føflekker. Det er helt glatt og fint. Det er ingen som har sånn hud, sier Skoglunn.

– Man ser jo på midjene at det går innover, og det er ikke slik de fleste jentene er i dag. Jeg synes det er dumt at man skal se på dem i butikkvinduet og lure på om det er sånn man skal se ut. Så tenker man på seg selv at man ikke ser sånn ut, og ender opp med å spørre seg selv om jeg er normal, eller om jeg burde slanke meg, sier Victoria Fagerthun (15).

Gullbarbie til verstingreklamen

Det er denne typen press fra reklameaktører Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, vil stoppe. Nå vil de at ungdom skal stemme frem den aktøren som er best på å få ungdom til å føle seg verst.

Premien? En gullakkert Barbie-dukke. Og en klar beskjed om å skjerpe seg. En beskjed fra ungdommen om at reklame som spiller på uoppnåelige kroppsidealer, sex og stereotype kjønnsroller, kan få mange av dem til å føle seg mislykket.

I fjor gikk utmerkelsen til selskapet Russedress.

– Slik reklame er dum fordi det blir så mye press. Mange føler at de ikke er gode nok, at de må være perfekt, sier Thea Jensen Wang (16), leder i Tromsø Press.

– Vi vil åpne øyene til flere ungdom om at dette er galt, det trenger ikke være sånn. Man kan være seg selv, sier Jensen Wang.

En fantasi om hvordan vi skal se ut

Ungdommene vil at bilder som er retusjerte skal merkes.

– Når bildene er retusjerte, så er det ikke ekte, og det blir jo veldig vanskelig å oppnå. Det er en fantasi om hvordan man bør se ut, Jensen Vang.

Det er Forbrukerombudet som tar stilling til hva som er greit eller ikke i forhold til lovverket. Å for eksempel bare retusjere bilder, er ikke i seg forbudt.

– Reklame kan være i strid med forbud mot kjønnsdiskriminerende reklame, men ikke alle former for retusjering faller inn under den bestemmelsen, sier Forbrukerombud Gry Nergård.

Forbrukerombudet forteller at forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame skal forhindre det hun beskriver som typisk "lettkledd dame på panseret"- reklamen, som var mye brukt på 70-tallet. Men for at reklame være kjønnsdiskriminerende, må det være en form for avbildning som er nedsettende eller støtende ut fra kjønn.

Les også: Kaller kreftvideo kroppshysteri

– Vi har hatt noen klager på det, men jeg tror ikke vi har funnet at noen reklamer har vært i strid med forbudet, sier Nergård.

Aktiv mot kreft laget i fjor en musikkvideo som ble klaget inn til Forbrukerombudet:

Må de være så tynne?

Men hadde det hjulpet ungdommene om retusjerte bilde av tynne modeller, var merket?

– Ja, for da hadde jeg tenkt at det er ikke sånn man ser ut. De står jo der med de klærne vi bruker og ser ut som mennesker, Victoria Fagerthun.

– Men skjønner dere ikke at dette er reklame for å få dere til å kjøpe produktet, og ikke et krav om at dere må se slik ut i virkeligheten?

– Jeg skjønner jo det. At de vil at klærne skal se best mulig ut. Men de trenger jo ikke være så tynn for at klærne skal se fine ut? Det kunne jo vært på en større kropp, som så mer normal ut, sier Victoria Fagerthun.

– Vi blir påvirket fra ung alder. Når man først har fått det inn i hjernen at man skal være som i reklamen, så er det vanskelig å bytte mening. Leder for Press Tromsø, Thea Jensen Wang.

Burde ha fett i sidene

Sunniva Skoglunn tar med begge hendene rundt låret på ei utstillingsdukke i svarte tights. Og så tar hun rundt låret til Amalie Falch. For å sammenligne. Hun synes det er teit at utstillingsdukka er så mye tynnere enn venninna som bare er 15 år og normalt tynn.

– Det er bare så rart at hun er så veldig mye tynnere enn oss. Hun ser jo ikke helt frisk ut, for å være helt ærlig, Sunniva Skoglunn (16).

– Jeg føler meg jo kraftig sammenlignet men henne, hun virker jo helt perfekt, sier Amalie Falch.

Å skulle følge reklamen og bli som modelldukka med de lange tynne bena, virker helt urealistisk for tenåringen.

– Det skal mye til for å bli som henne. Jeg synes utstillingsdukker burde være som oss, med litt kraftige lår og med litt fett i sidene, sier Amalie Falch (15)

– Det er stort press også på guttene. De skal ha sixpack, tydelig skarpe skuldre, definerte kinnbein. Hvor ser man det? Jeg ser det i hvert fall ikke til hverdags! Det blir for teit! Hvordan skal de oppnå det? Det er bare ikke mulig i en sånn hverdag som vi lever i, sier Sunniva Skoglunn.

Ung forbrukermakt

– Jeg synes det er flott at de unge jentene er motkraft til alle bildene som er i overkant glamorøse og glatt. Det sier regiondirektør for Forbrukerrådet i Troms og Finnmark, Helene Falch.

– Har en kampanje fra ungdom noen effekt?

– De er en stor kjøpegruppe, og kommer til å fortsette å være det. Dersom de er tydelige nok, så tror jeg også at de som tilbyr produkter til denne gruppa, vil lytte til budskapet om at de ikke vil ha disse reklamene og disse glamorøse produktene hele tiden, sier Falch.

Trist å bli nominert

Foreløpig ser det ut til at det er en kampanje for undertøy fra Björn Borg som ligger best an til å vinne årets Gullbarbie, men flere er nominerte, blant annet elevkalenderen som ble delt ut på skolene i Møre og Romsdal.

– Det er trist å høre at vi er blitt nominert i denne sammenheng, skriver Global PR Manager i Björn Borg AM, Pernilla Johansson i en e-post til NRK.

– Vår julekampanje Lust & Found handler om att man må ha lyst til å lykkes med sine mål, uansett om det handler om å finne kjærligheten eller den perfekte presangen. Vi tror på alle menneskers rett til å elske hvem man vil, og på at alle mennesker er like mye verdt, heter det i e-posten fra Björn Borg.