Hopp til innhold

– Ungdom som skulker skolen må fanges opp tidlig

Barn og unge som har mye fravær har ofte problemer på mange områder, ser forskere.

Skoleelever
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– De som skulker mye, drikker mer alkohol, røyker mer og gruer seg til å gå på skolen. De opplever i større grad mobbing og ensomhet i forhold til de elevene som aldri skulker, sier seniorrådgiver ved Kompetansesenter rus i Nord-Norge (KoRus Nord), Trude Aalmen.

Hun presenterte tall fra Ungdataundersøkelsen under Sjumilsstegkonferansen i Tromsø, og har sammen med NOVA sett på skulking som fenomen.

– Det kan være et signal på at man er i ferd med å falle ut av systemet. Og jo lenger nord du kommer, jo høyere er frafallet i videregående skole, sier Aalmen.

1800 elever som går på videregående skole i Finnmark oppgir at de har skulket skolen. Aalmen mener utfordringene er like store i Troms og Nordland.

– Tallene fra Ungdata bør brukes som kilde til å forstå og ha ekstra fokus på skulking allerede på ungdomstrinnet, mener hun.

Thomas Norgård

Leder for Utdanningsforbundet i Troms, Thomas Nordgård, mener skulking har store konsekvenser for både elevene som skulker og for samfunnet som helhet.

Foto: Petter Strøm / NRK

Viktig kunnskap

Det er viktig forskning, sier leder for Utdanningsforbundet i Troms, Thomas Nordgård.

– Dette er svært viktig, og noe vi vil vite mer om. Dette er kunnskap som samfunnet som helhet og som enkelte elev og lærer har veldig godt av, sier han.

Nordgård mener det er viktig å gjøre skole og lærere i stand til å ivareta disse elevene på en enda bedre måte enn man klarer i dag.

– Det å ha mulighet til å sørge for at elever kommer på skolen når de egentlig ikke vil det, krever samarbeid mellom skole og hjemmet, sier han.

Store forskjeller i pengebruk

Det er et ressursspørsmål om hva vi får til i norsk skole, mener Nordgård.

Rapporten «Kostnader av frafall i videregående opplæring» viser at dersom andelen av et kull som fullfører videregående skole øker fra 70 til 80 prosent, kan den samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 milliarder kroner for hvert kull.

– Internt i Troms er det store forskjeller på hvor mye penger kommunene bruker på skolen. Det minste er 80.000 kroner per elev, mens det meste er opp mot det dobbelte. Her er det potensial for å få likeverdig opplæringstilbud gjennom å sikre ressurser lokalt, sier Nordgård.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark