I et klasserom på Soltun folkehøgskole, noen få kilometer fra kommunesenteret Evenskjer i Skånland, sitter ungdommer fra Eritrea, Afghanistan og Sudan og lærer seg norsk.
På rekke og rad går de opp til lærer Frode Olderøy for å lese fra en norsk tekst.
Å lese går bra, men det er litt for tidlig å få til en vanlig samtale på norsk, mener Inzargul Baglahn.
– Jeg forstår når noen prater norsk til meg, sier han på engelsk, men jeg kan ikke snakke så godt enda, det må jeg trene mer på, sier han.
Kort vei til skolebenken
Da ungdommene kom til Skånland i midten av juni, var det allerede klart at de målet var å få dem på skolebenken så fort som mulig. Rådgiver i Skånland kommune, Trude Hagland, sier dette er en prioritert oppgave.
Trude Hagland, rådgiver i Skånland kommune.
Foto: Martin Mortensen / NRK– De 37 mindreårige asylsøkere kom til Skånland i midten av juni. Fra 1. september hadde vi opp full grunnskoleundervisning for dem.
Hun mener det er svært viktig å gi de et meningsfylt tilbud når de blir plassert i et mottak. De unge asylsøkerne har krav på et tilbud, og kommunen får refusjon fra staten. Da har kommunen et ansvar for å sette det i verk.
Tiltak fra barnehagenivå
Rådgiveren mener tidlig opplæring i norsk og samfunnskunnskap er et viktig ledd i å motvirke radikalisering.
– Starten på norskopplæringen handler om å lære seg norsk og om å få kunnskap om hvilket land er du kommet til og hvordan systemet fungerer her. Det er klart at kunnskap holder nede radikaliseringen. Fokuset på dette blir bare større og større og det gjelder ikke bare for denne gruppen. Arbeidet mot radikalisering må starte allerede fra ungene er små. I Skånland har vi et prosjekt som går på kulturelt mangfold, som vi jobber med helt fra barnehagenivå, sier Trude Hagland.
- Les også:
Ungdommer med ambisjoner
Lærer, Frode Olderøy er enig i at det er svært viktig at ungdommene føler tilhørighet, slik at de kan etter hvert kan fungere i det vanlige skoleverket. Men læreren innrømmer at det kan være en utfordring å lære bort et såpass vanskelig språk som norsk.
Forde Olderøy er lærer for de unge asylsøkerne.
Foto: Martin Mortensen / NRK– Selv om de leser bra, er det ikke så enkelt å få de til å forstå sammenhengen med det de leser, det er ofte vanskeligere enn å bare lese ordene. Vi jobber mye med at de skal skjønne sammenhengen.
At det er viktig å få inn språket er Islamadin Polazai overbevist om. Han har planene klar for hva han vil bli.
– Jeg vil bli lege eller lege eller journalist, sier han.
- Les også:
