De blodrøde tallenes tid i fiskeindustrien skal være over.
Større frihet
– Vi vil gi denne viktige industrien større frihet, sa fiskeriminister Elisabeth Aspaker da hun i formiddag la fram regjeringens sjømatindustrimelding i Tromsø.
Regjeringen er opptatt av å gi fiskeindustribedriftene større frhet, og dermed større muligheter til å å bedre inntjeningen.
– Tallenes tale er klar, bedriftene har tjent alt for lite penger i mange år. Å gi det enkelte anlegg plikt til å bearbeide fisk har vist seg å være en dårlig måte å organisere industrien på. Bedriftene må selv få bestemme hvor fisken skal bearbeides, sa Aspaker
Ved å endre på systemet med leveringsplikt og bearbeidingsplikt, tro ministeren at industrien vil gå lysere tider i møte.
– Vi må gi industrien de rammene den trenger for å kunne investere, mener fiskeriministeren.
Delte meninger
Mens mange, ikke minst lokalpolitikere i Finnmark, har reagert svært negativt på meldingen, er representanter for industrien av en helt annen oppfatning.
– Dette er bra, det tar sjømatnæringen i en helt ny retning. Det sier Arne Karlsen, som er økonomidirektør i et av landsdelens største fiskeriselskap, Nergård.
– Vi ser nå for oss en deregulert, avpolitisert industri, som kan bygge opp kapital og være med på å finansiere velferdsstaten, og ikke lenger fungere som distriktspolitikk.
– Unødvendig byråkrati
Administrerende direktør i Norges Råfisklag, Trygve Myrvang, er engstelig over signalene om at salgslagene ikke lenger skal få fastsette minsteprisene.
– Jeg er glad for at ordningen med minstepris skal videreføres. Men at prisene skal bestemmes av en komité, og ikke av salgslagene, tror jeg vil føre til unødvendig byråkrati, sier han.