– Så sinnsykt glad jeg ikke lever på 1890-tallet

– Ut fra dagbøkene til Fridtjof Nansen og bilder fra ekspedisjonene hans, forstår vi det slik at Nansen og hans følge sverget til ull, sier Geir Kløver, direktør ved Frammuseet, til NRK.

Det var ullgensere og vadmel, klær vevd av ull.

– Det var det de hadde på den tiden. Ull er jo varmt, men det blir veldig tungt når det blir vått, så det var jo ikke bra bekledning sammenlignet med dagens turklær, sier Kløver.

Deltakerne i «Oppdrag Nansen» fikk denne uken prøve seg i klær som tilsvarer det Nansen og hans følge brukte da de prøvde å gå til Nordpolen i 1895, som en del av Fram I-ekspedisjonen.

– Jeg er så sinnssykt glad for at jeg ikke lever på 1890-tallet, var den første reaksjonen til Johanne Jerijærvi da hun fikk på seg utstyret fra Nansens dager.

Se hvordan barna reagerte her:

Lærte av inuittene og samene

Noen år før Nansens forsøk på å nå Nordpolene, fra 1888 til 1889, krysset eventyreren Grønland. Med på turen hadde han to samiske hjelpere, Ole Nilsen Ravna og Samuel Balto. De stilte i helt andre klær enn Nansen da turen startet.

– På turen fikk Nansen blant annet øynene opp for kommager og skaller, samiske skinnsko. De fylte skoene med tørket sennegress. Dette isolerer og absorberer fuktighet, noe som gjør at de holder godt på varmen, i tillegg tørker sennegresset kjempefort, sier Ann Kristin Balto, kommunikasjonsrådgiver og arkivar på Norsk Polarinstitutt.

Også nordmannen Carsten Borchgrevink sverget til kommager og skaller da han ble den første som overvintret i Antarktis på slutten av 1800-tallet.

Se bilder fra Fridtjof Nansens ekspedisjoner:

Tygde av seg tennene

Et av de mest populære vinter- og turplaggene i dag er anorakken. I 1889, da Fridtjof Nansen var på Grønland, lærte han mye om anorakken av inuittene.

Klærne var lagd av skinn fra enten hvalross, sel eller reinsdyr. Mange av plaggene brukte hårlaget til å lage luftrom som isolerte ekstra mot kulde. Denne virkningen kunne økes ved å ha to plagg med hårsiden mot hverandre. Og for å gjøre skinnet mykt nok, hadde inuittene en spesiell metode.

– Først fjernet de hårene på skinnet. Så måtte kvinnene tygge skinnet for å garve det og for å få det mykt nok. Mange inuittkvinner hadde ikke mye igjen av tennene sine etter hvert som de ble eldre, sier Balto.

I sine råd for en vellykket Nansen-ekspedisjon, sier eventyreren Aleksander Gamme, at dunjakken er et av de deiligste og viktigste plaggene. På Nansens tid brukte eventyrerne pesk av reinskinn til å holde varmen når de holdt seg i ro i mørkeblå temperaturer.

– Men det var ikke noe å ha på seg når de var i aktivitet, sier Ann Kristin Balto.