Hopp til innhold

– Penger motiverer få til å reise ut av landet

Kampanje på busser og informasjon om kutt i pengestøtte skal få personer med ulovlig opphold til å reise hjem før 1. september: – Penger motiverer få, mener mottaksledere.

UDI kampanje busser

Plakatene på bussene har vekt oppsikt. Denne har fått påskrevet «gi barnefamiliene pengene tilbake».

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Asylsøkere kan få nesten 300.000 kroner for å forlate Norge før 1. september. Etter fristen, får de bare 20.000 kroner.

– Penger er ikke en motivasjonsfaktor for å dra tilbake til hjemlandet. Om de får 100.000 eller 5.000 kroner, det spiller ingen rolle. Det store flertallet bryr seg ikke, sier daglig leder for Skibotn mottak, Wiggo Hansen.

Justisdepartementet varslet kutt av returstøtten i vår, for å få fortgang på utsendelsen av asylsøkere som har fått endelig avslag.

UDI har siden juli hatt en omfattende kampanje på busser og andre offentlige steder for å informere om endringen i returpraksisen. I tillegg har alle asylmottak fått tilsendt informasjon fra UDI om endringen i returstøtten på alle språk.

Susanne høyersten martinsen

Assisterende daglig leder ved Harstad Mottak, Susanne Høyersten Martinsen.

Foto: Privat

Beboerne på Harstad mottak virker heller ikke å bry seg om de store økonomiske forskjellene før og etter 1. september.

– Vi har faktisk ikke fått noen respons. Det er ingen som har etterspurt informasjon, og ingen har hatt det spesielt travelt med å søke, sier assisterende daglig leder ved Harstad mottak, Susanne Høyersten Martinsen.

Store økonomiske konsekvenser

Katinka Hartmann

Enhetsleder i Utlendingsdirektoratet (UDI), Katinka Hartmann.

Foto: Nora Lie / UDI

Tall fra UDI viser at det ikke er mange som har søkt om assistert retur.

Så langt i år er det rundt 640 personer som har fått innvilget frivillig returnering med støtte. 230 av søknadene har kommet etter annonseringen av de nye reglene om returstøtte. 110 søknader har kommet etter at UDI startet den store informasjonskampanjen.

– Vi vet mange som er i en vanskelig situasjon i Norge også er de som kjenner dårligst til ordningen med assistert retur. De økonomiske konsekvensene ved å ikke kjenne til endringene kan bli store, sier enhetsleder i UDI, Katinka Hartmann.

Utsendelse.

Alternativet for dem som ikke søker om assistert retur er tvangsutsendelse. Og da blir det betydelig mye dyrere enn hvis de søker om støtte til et nytt liv i hjemlandet.

Foto: Politiets utlendingsenhet/ Roar Hanssen

Informasjonen kommer ut

UDI har hatt markant økning av trafikk til nettsidene kampanjen henviser til, og mener de når ut med informasjonen om de kommende endringene.

– Det å bestemme seg for å reise hjem er en stor beslutning for de det gjelder, og vi vet av erfaring at det tar lang tid fra asylsøkerne får informasjon til de faktisk søker om returstøtte, sier Hartmann.

De som ikke reiser frivillig, blir tvangsreturnert med politifølge, og får en gjeld til Norge for utgiftene det koster med uttransporteringen.

– De vil ikke få oppholdstillatelse i Norge før gjelden er betalt, så assistert retur er å foretrekke. Da kommer man hjem på en verdig måte med penger til å starte et nytt liv, og det er nok langt bedre enn å bli returnert av politiet og få gjeld i tillegg, sier Hartmann.