– Krigsminnene må fredes

Gjennom prosjektet «Krigsminnelandskap i Troms» ønsker fylkeskommunen å ta vare på og frede disse kulturminnene. Hundrevis av større eller mindre spor etter andre verdenskrig og den kalde krigen er med på å prege landskapet mellom Storfjord og grensen mot Sverige.

– Tidligere har vi kanskje sett på disse restene som noe lokalt, og noe vi kanskje ikke liker å tenke på, men det er viktig å ta vare på dem, sier Sandmo.

Viktig område militærstrategisk

Utgangspunktet for ønsket om fredning er at krigshistorien og forsvarshistorien i Troms er unik i norsk sammenheng. Fylket har vært et svært viktig område militærstrategisk både under krigen og i etterkrigstida, og Sandmo mener dette hittil ikke er kommet godt nok fram.

– Vi skal løfte frem den historien som har vært usynlig nasjonalt. For de aller fleste sør for Troms har det vært ukjent hvilken viktig rolle Troms og Nord-Norge spilte både under krigen og under den kalde krigen.

Av prosjektplanen går det fram at «i perioden 1940 til 1995 var sannsynligvis Troms det mest gjennommilitariserte fylket i Norge».

Særlig i Storfjord har det vært mange forsvarsanlegg på grunn av landskapet mellom fjorden og grensa mot Sverige og Finland. Området ble kartlagt av forsvaret allerede på 30-tallet. Fra bunnen av fjorden og inn til grensa er det litt over tre mil. Terrenget er svært ulendt, med høye fjell og noen få dalfører der man kan passere. Området er derfor vanskelig å angripe og desto lettere å forsvare.

– Det finnes krigsminner overalt

Journalist Tore Figenschau er ivrig turmann og har tilbrakt mange timer i fjellene i Storfjord. På sine turer har han stadig kommet over krigsetterlatenskaper og rester etter den kalde krigen. Oppe i Norddalen viser han fram restene etter noe som trolig skulle bli et lager, men som aldri ble ferdigstilt.

Det er rester etter den såkalt Frøylinja, NATOs landforsvarslinje med om lag 300 strukturer/anlegg som ble etablert som forsvar mot Sovjetunionen. De fantes i sju kommuner, men mest var det i Storfjord, om lag 200 av dem ligger her.

– Det er interessant at Frøylinja ble bygd der tyskerne hadde sin Lyngenlinje, så det er militærstrategisk velvalgte områder ser det ut til, sier han.

Her i de samme fjellene begynte den tyske hæren å bygge opp den såkalte Lyngenlinja mot slutten av krigen. Her skulle de stanse den russiske hæren som var på tur mot sør. Den trange fjorden og de høye fjellene gjorde det strategisk enklere å gjøre det nettopp er.

Etter krigen var det samme området fortsatt like interessant. Allerede i 1948, i starten av den kalde krigen ble de første møtene avviklet om å opprette en forsvarslinje mot øst, men først på 80-90-tallet kom byggingen i gang, forteller prosjektleder Anders Hesjedal.

• Les også: Visste ikke at de hadde hemmelig bombemål som nærmeste nabo

Men Frøylinja kom aldri i bruk

Hesjedal har nylig vært i fjellene i Storfjord og viser fram noen av bildene fra området.

– Forsvaret klarte ikke å bli helt ferdig før den kalde krigen var over så Frøylinja ble aldri tatt i bruk, alt ble lagt i «møllpose» i noen år og så faset ut, sier han.

Hersjedal viser fram bilder fra en power-point-presentasjon. Dette er laget i forbindelse med at Troms fylkeskommune har sendt en henvendelse til Riksantikvaren om å få fredet området.

– Her oppe lå den tyske krigsfangeleiren Kitzbühel, sier han og peker på bildet i power-point-presentasjonen.

Han har flere bilder av restene etter de tyske krigsinstallasjonene, dekningsrom, mitraljøsestillinger, kanonstillinger, panservernbunkere og rester etter fangeleire som fortsatt finnes her helt opp til 800 meters høyde. Den tyske hæren hadde blant annet bygd en taubane opp gjennom Norddalen, dalen der det lå flere fangeleire på rekke og rad.

• Les også: Bare 35 av 272 krigsfanger overlevde dødsleiren

Forsvaret ville rive anleggene.

Det var da forsvaret, ved Skifte eiendom, ville begynne å rive forsvarsanleggene fra den kalde krigen at Storfjord kommune kom på banen. I 2013 ønsket Statskog som grunneier at anleggene skulle rives og Skifte eiendom sto nærmest klar med maskiner for å gå inn i fjellene og starte jobben. Men ifølge Framtid i nord ville ordfører Sigmund Steinnes det annerledes.

Han satte ned ei ressursgruppe, som Tore Figenschau for øvrig leder, der målet var å finne ut hvordan de kulle ta vare på krigshistorien og den kalde krigs- historien.

– Det var uaktuelt å gi rivingstillatelse før vi har gjort ferdig arbeidet og funnet en løsning på hvordan anleggene kan bevare, sa han da til avisa.

Nå ønsker både kommunen og fylkeskommunen å gjøre dette mer tilgjengelig for folk. Blant annet går sykkelløpet Lavkarittet går rett igjennom området.

– Området er begynt å bli svært populær for turgåere og for sykling, og dermed blir det et større potensial for å kunne formidle norsk og internasjonal militærhistorie, sier Hesjedal.

Anne Karine Sandmo sier man forstår det hele så mye bedre når man kommer opp på fjellet fordi anleggene er godt synlig fra fjellveien som går der.

– Man kan snakke om disse forsvarslinjene, Lyngenlinja og Frøylinja, men du forstår det ikke før du er der oppe og ser sporene, ser kulturminnene i dette golde, ville landskapet, det er først da at du for alvor forstår hvordan det har vært. Både den strategiske tenkingen rundt anleggene og hva som måtte til for å bygge dette, så høyt til fjells, sier hun til NRK.

Hun mener det også er interessant å se kontrasten mellom de tyske anleggene under krigen og det norske forsvaret, eller NATO-forsvaret.

– De norske anleggene er svære betonganlegg, det var en helt annen infrastruktur og en helt annen teknologi, en annen måte å gjøre det på. Den kontrasten gjør at du får en annen opplevelse av hvordan det var, sier Sandmo.

I prosjektet skal krigsminner over hele Troms fredes. Fylkeskommunen har engasjert folk i flere kommuner som skal registrere krigsminnene. Det er viktig å få fram fylkets militære betydning, sier Anne Karine Sandmo.