– Det er like tungt hver gang jeg er her, samtidig er det fint å gjøre grava fin, og fint å være her, sier Ingrid Kjelstrup.
I januar i 2009 ble Ingrid søster, Kristin, skutt og drept av eksen sin, før han tok sitt eget liv, på Slettaelva i Tromsø. De hadde hatt et turbulent forhold, og for Ingrid ble det nesten en besettelse å finne ut hva lillesøster Kristin hadde gjort feil.
Partnerdrap går ikke ned
Antall drap har gått ned i Norge de siste årene, viser Kripos drapsoversikt. Samtidig har antallet partnerdrap holdt seg noenlunde stabilt.
– Det er ikke vilkårlig når slike drap skjer, og det er flere risikofaktorer som ofte går igjen, forteller kriminolog Vibeke Ottesen.
Hun har forsket på partnerdrap siden 2008, og mener de i mange tilfeller er mulig å forutse og forhindre.
Ottesen jobber fortsatt med å samle inn data til forskningsarbeidet sitt, men kan likevel se noen mønster i partnerdrapssakene vi har hatt i Norge de siste årene, som stemmer overens med det forskning fra andre land har funnet.
– Finnes det likhetstrekk i personligheten til dem som begår partnerdrap?
– Forskning viser at de som begår slike drap kan være dyssosial, eller ha en borderline personlighetsforstyrrelse. Ulike studier viser også at gjerningspersonen har vært voldelig i forkant av drapet imellom 50 og 80 prosent av tilfellene Men det gjelder absolutt ikke alle som utfører partnerdrap, sier Ottesen.
Viktig å spørre
Ifølge Ottesen er det avgjørende å gjøre det mulig for dem som er sårbare for å begå partnerdrap å få hjelp for å forebygge slike hendelser.
På sin blogg, Biososial, har hun blant annet skrevet at det er overraskende vanlig å få drapstanker når du selv er i en livskrise.
– I motsetning til andre drap, er drap i nære relasjoner, deriblant partnerdrap, oftere planlagt. Jeg synes det bør være naturlig å spørre noen du kjenner som er i en livskrise ved samlivsbrudd om de sliter med drapstanker. Akkurat slik det er blitt en naturlig del av forebygging av selvmord å spørre om noen har selvmordstanker, sier hun.
Bebreidet seg lenge
På gravlunden i Tromsø har Ingrid Kjelstrup innsett at søstera bare var et tilfeldig offer.
– Hun hadde bein i nesa, og turte å si fra. Det var nok der det skortet.
Ingrid bebreidet seg lenge for at hun ikke grep inn da hun trodde Kristin var i et usunt forhold.