Hopp til innhold

– Fikk øynene opp for hvor grusom vi mennesker kan være

Hans Edvard Bentsen (84) var bare 13 år da han ble øyenvitne til at tyskerne brente hjemmet og byen deres.

Evakuering

HENTET UT: Britiske marinefartøyer evakuerte omlag 500 huleboere fra Sørøya i februar 1945.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Hans Edvard Bentsen

Hans Edvard Bentsen overvintret på Sørøya vinteren 44/45.

Foto: Allan Klo / NRK

I februar 1945 står Hammerfest i brann og Hitlers styrker forlater byen som en gigantisk, rykende ruinhaug.

Flere mil unna kan målløse finnmarkinger se at himmelen farges rød – et gruoppvekkende syn, ensbetydende med at hjemmene er gått opp i røyk.

På Sørøya var det omlag 500 mennesker som klorte seg fast i huler og gammer. Her hadde de overvintret siden oktober.

– Vi måtte skjule oss inntil båtene kom inn. Så ble det fyrt av et varselskudd, slik at båten visste at det var trygt å gå i land, sier nå 84 år gamle Hans Edvard Bentsen fra Hammerfest.

Ingen panikk

Han var en av dem som overvintret på Sørøya vinteren 44/45, og ble som 13-åring vitne til at engelske skip hentet utslitte huleboere fra Sandøybotn på Sørøya.

Hammerfest brenner

FINNMARK BRENNER: Hammerfest, en av de største byene i Finnmark, brenner i 1944. Tyske soldater har satt fyr på byen i forbindelse med tilbaketrekkingen.

Foto: NTB scanpix

80 mennesker befant seg i denne fjorden da redningen kom. Minnene lever fremdeles hos pensjonisten.

– Det var dramatisk, men på samme tid foregikk det rolig og stille. Ingen var opphissa eller nervøs. Det var ingen panikk eller unger som skreik, sier han.

Senket skip

For de som ble hentet ut sluttet ikke dramatikken med det første.

Et av fartøyene, det amerikanske handelsskipet «Henry Bacon», kom bort fra konvoien i uværet, og ble senket av bombefly.

Kapteinen om bord prioriterte de norske flyktningene, som alle ble berget. De fleste av mannskapet sank sammen med skipet.

Huleboertilværelse på Sørøya

HULEBOERE: Flere på Sørøya i Vest-Finnmark måtte leve i huler.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

– Glemmer aldri

Tilbake på Sørøya var Hans Edvard og hans mor. De ønsket å bli evakuert til Øst-Finnmark og gjenforent med sin ektemann og far. Derfor måtte de bli i fjellene på Sørøya til slutten av april før de fikk skyss med en skøyte på tur østover.

Da hadde Bentsen levd en kummerlig tilværelse i seks måneder, lengre enn de aller fleste som valgte å trosse tyskernes evakueringsordre.

– Hva har disse hendelsene gjort med deg?

– Man får perspektiv på livet. Det er ikke søndagsskole hver dag. Det er det ikke. Jeg fikk øynene opp for hvor grusom vi mennesker kan være. Først beordrer de en hel befolkning – 70.000 – mennesker sørover. Så brenner de ned rubbel og bit. Det er ting som sitter i og som jeg aldri glemmer, sier han.

Sørøya

Flere nyheter fra Troms og Finnmark