– Jeg blir mer og mer bekymret for at det stadig kommer flere barn til Norge. Ved inngangen av 2015 forventet vi at det kom 80–90 barn reisende alene, nå ser det ut som at det kan komme 7–800 barn, sier leder i Bufetat region nord, Pål Christian Bergstrøm.
Da forventes det at mange hundre barn må bosettes i Nord-Norge. Da må flere kommuner komme på banen for at det skal gå, sier Bergstrøm.
– Det er bare tre kommuner i hele Nord-Norge som har inngått avtale med IMDI om å bosette de yngste barna. Og det er dem som er mest sårbare og har det største behovet for beskyttelse.
Det skilles mellom to grupper enslige mindreårige asylsøkere. De over 15 år omfattes av utlendingsloven og er under UDI sitt ansvarsområde. De under 15 år er barnevernets ansvar, og omfattes av barnevernsloven i Norge.
Leder i Bufetat region nord, Pål Christian Bergstrøm.
Foto: Ida Louise Rostad / NRKIntegrere i nærmiljøet
Bufetat-lederen forteller at det er ulike faser som er viktig å ivareta for at et barn skal bli godt integrert i Norge. De skal ha et trygt sted å være mens de venter på at søknaden blir behandlet.
Og når vedtak er fattet, som det gjør i de aller fleste tilfeller ved barn, skal de bosettes ut i kommunene. Da starter det Bergstrøm omtaler som kanskje det vanskeligste av alt; integreringen i nærmiljøet.
– Det krever ulike kompetanse og fagekspertise. Vi ønsker å unngå at disse barna ikke klarer å takle det nye nærmiljøet men havner på en barnevernsinstitusjon, sier han.
– Det skjer hvis behovene i forhold til psykisk helse ikke blir møtt godt nok. De har manglende tillit til voksenpersoner, og da er det vanskelig å etablere de gode forholdene til jevnaldrende, skole og fritidsaktiviteter. Det som skal til for at du får en god oppvekst og en god overgang til voksenlivet.
Økonomiske årsaker
Det er kun Ibestad i Troms som har sagt ja til å ta imot barn under 15 år.
Bergstrøm tror det er økonomiske årsaker til at kommunene ikke ønsker å ta imot de yngste barna. (se faktaboks)
– Asylbarn er en gruppe der alle barn er forskjellig. Noen er ressurssterke, og klarer seg godt selv med god omsorg og oppfølging fra voksne, sier han.
Men mange har opplevd mye vold, krig og har kanskje traumer med seg i forhold til grusomme hendelser de har vært vitne til.
– De trenger et mottaksnettverk rundt seg når de kommer som er i stand til å ivareta den angsten og frykten de har for det som er utrygt og uforutsigbart, sier Bergstrøm.
Nå håper lederen at den nye tilleggsproposisjonen til regjeringen kommer med en endring i tilskuddsordningen, slik at flere i kommuner tar imot barna, og at barna kan få den oppveksten de har krav på.
