Hopp til innhold

– Barn med psykiske lidelser er usynlig

Psykolog Charlotte Reedtz synes ikke at barn med psykiske helseproblemer får nok oppmerksomhet.

Charlotte Redzt
Foto: Christian Haakstad Nordlund / NRK

Fem til sju prosent av barn i alderene mellom 0 og 18 år i Norge barn har psykiske problemer som krever behandling.

– Vi må identifisere dem for å hjelpe dem. De tabuene som er knyttet til psykiske helseproblemer må vi jobbe aktivt med å fjerne.

Psykiske lidelser blir ofte sett på som tabu. 1. amanuensis og psykolog Charlotte Reedtz mener at det er mange årsaker til hvorfor psykiske helseproblemer hos barn er et tabubelagt område.

– Utfra et hverdagslig perspektiv så streber vi alle etter å mestre hverdagen og ha det bra. Det er det vi måler oss etter og blir målt etter. Og mestrer vi det ikke, så blir vi sett på som annerledes, sier Reedtz.

Psykologen sier samtidig at flere og flere søker hjelp for psykiske lidelser, og at flere får hjelp.

– Det er veldig positivt, men psykiske lidelser er det nye folkehelseproblemet. Før snakket vi om kreft og hjertesykdommer, men nå er det depresjon. Så det er helt klart et stort utviklingspotensial for å nå ut til dem som sliter.

– Vanskelig å endre gamle vaner

Barn som vokser opp i hjem der en eller begge foreldre er psykiske syke har økt risiko for å få psykiske problemer.

Reedtz forteller om en positiv utvikling når det gjelder å oppdage barn som bor med foreldre som har psykiske helseproblemer for å unngå at de skal bli berørt for mye av det.

– Heldigvis fikk vi en ny helsepersonellov i Norge fra 2010 som innebærer at helsepersonellet også skal spørre sine pasienter om de har barn og kartlegge dem. Slik at de skal bli ivaretatt.

Hun legger til at det er vanskelig å endre gamle vaner.

– Hvis du vet at en person har det veldig vanskelig, så føler man kanskje at man øker belastningen hvis man begynner å pirke i hvordan barna har det.

En undersøkelse Charlotte Reedtz har vært med på å gjøre på Universitetssykehuset Nord-Norge viser at veldig få pasienter med psykiske lidelser har barn.

– Dette kan vise at helsepersonell ikke kartlegger godt nok, fordi vi har gode data i Norge på at omtrent 40 prosent av barn lever med foreldre som har psykiske lidelser. Denne undersøkelsen viser at kun 7 prosent har barn. Så forbedringspotensialet er stort, sier Reedtz.

Reedtz legger til at det kommer til å ta omtrent 20 år før alle barn er kartlagt. Hun mener at alle har et ansvar for å bidra til en positiv utvikling.

– Helsepersonell, ledere i helseforetakene og de som jobber med å videreutvikle disse elektroniske pasientjournalene har alle et ansvar og muligheter til at det skal bli lettere og mer overkommelig.