En får prate for seg selv, og da vi startet på årets siste vintermåned denne uka, var det lett å fastslå at jeg har møtt opp på tredemølleavtalen jeg hadde med meg selv bare fire ganger. Ikke åtte og i alle fall ikke 12, som var målet da jeg stappet i meg restene av julegodter 1. nyttårsdag.

Det er jo på ingen måte lett å være en del av hordene som velter inn dørene på fylkets treningsstudioer i disse tider. Først og fremst skal du finne parkeringsplass. Ingen varmer opp med å gå til treningssenteret. Vi kjører, må vite, og vi er jo ikke alene. Dernest skal du finne et skap, et apparat og ikke minst må du finne deg til rette.

I fjor på disse tider var jeg i mye bedre driv, og var blant de som var lettere oppgitt over disse nyttårsslankerne som fyller opp parkeringsplass, garderobe og treningsapparater.

I år er jeg ikke der. Derfor følte jeg meg truffet av treningssenterets elitegutter, de som er på spinningtimer minst tre, fire ganger i uka. Denne uka okket de seg over alle disse nykommerne. “-Om et par uker nå hjelper det!”, sa én! “-Og om en måneds tid er alt som før igjen!”, sa en annen. De snakket selvsagt om alle som finner tilbake til sofakroken. Med andre ord: Trening på treningssenter er først og fremst basert på at ikke alle møter opp. Både senteret og de faste medlemmene er avhengig av et stort antall mennesker som melder seg inn, for etter kort tid å bli passive igjen, mens de fortsatt betaler støttemedlemskap.

Vi vet at Facebook har startet revolusjoner, og på breddegrader som våre er det ikke mer demokrati, men overvekt de fleste er opptatt av i disse tider. Hva er derfor en mer naturlig bevegelse, bokstavelig talt, enn Facebookgruppa Tjukkasgjengen?

Den startet i Moss ved at Jan Ellefsen for en måned siden ble skremt av juleribbas herjinger, og at badevekta viste et tresifret tall. Han inviterte noen kompiser til å bli med og gå, samtidig som de skulle ha det hyggelig. Nå teller bevegelsen 2000 personer, vervet gjennom Facebook, fordelt på 30 avdelinger rundt om i landet, ja til og med i København spaserer de.

Hver eneste kveld går folk som føler seg som tjukkaser en runde sammen. Mandag møtte godt over 100 personer til start fra Høyda i Moss. Alle går en løype som passer formen, og Ellefsen sammenligner det med en Forrest Gump-bevegelse, der folk følger folk. Bare i Østfold er det avdelinger i Moss, Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Askim, Mysen, i flere kommuner er det flere grupper. Helt til Alta i nord har gjengen spredt seg foreløpig. Nok en gang viser sosiale medier hvordan det er mulig å mobilisere massene fra tanke til handling på rekordtid. Det er imponerende og skremmende på en gang!

Målet for Tjukkasgjengen er å gå fra tjukkas til kjekkas innen sommeren. Det kommer bevegelsen til å få til. Spørsmålet er selvsagt hvor mange deltakere som holder ut. For mosjon i teori og praksis er to forskjellige ting.

Selv liker jeg ikke massebevegelser. Jeg vil helst være helt for meg selv. Eneste grunn til at jeg er medlem i et treningssenter, er at jeg vet at det er folk rundt meg hvis hjertet ikke tåler så mye som pulsklokka lover. Skulle jeg blitt med i Tjukkasgjengen ville jeg dessuten vært engstelig for den dagen et bakeri langs ruta skjønner at drømmekundene passerer utenfor hver eneste kveld. Kliner bakeriet til med kveldsåpent og tilbud på kaffe og napoleonskake blir det nemlig enda hyggeligere, selv uten Facebook!