Laaang vandring over Dovre
27 aug - Rømmegrøt og indianske karbonader. Fokstugu - Hjerkinn
I dag var det bare tre av karene fra Bastøy som vandret, sammen med betjent Jørn. Colin ble kjørt til legen og ble friskmeldt, med rett til å vandre i morgen.
Den nye vandringslederen startet sin første dag med å kjøre bil til Hjerkinn, for å hente gutta og frakte dem tilbake til Fokstugu. Litt juks kanskje, men de som gikk fikk i alle fall en fin tur i behagelig og flott fjellterreng, og med sola i ryggen. Det var kaldt om morgenen, men varmen kom etter hvert.
Rune gikk motsatt vei fra Hjerkinn og møtte de andre, så han fikk i alle fall rørt seg litt i dag.
Underveis til Hjerkinn gikk pilegrimene innom Dovregubbens hall og prøvde seg på rømmegrøt. En av gutta bestemte seg for at dette skulle være siste gang han spiser den retten. I går laget Colin indianske karbonader, og det smakte helt supert! I kveld har de laget en god middag med kylling og salat og pommes frites på Fokstugu.
Og Kise har fisket igjen - fire kilo ørret, som ikke ble fortært men forært - til vertskapet på Fokstugu.
Turen i morgen blir endret i forhold til oppsatt plan. Det viser seg at Bøaseter likevel ikke er tilgjengelig, slik at pilegrimene i stedet må gå til pilegrimsherberget Ryphusan. Det blir en meget lang fjellvandring på ca 3,5 mil, med først en fin etappe på en drøy mil langs den gamle Kongeveien, så fem kilometer med ulendt terreng fra Kongsvoll før de gir seg i kast med den bratte Vårstigen. Så er de oppe på høyfjellet og kan følge en behagelig, men lang fjellvei til Ryphusan. De vil også passere turens høyeste punkt på 1350 moh. Det er lite sannsynlig at vi får kontakt med pilegrimene i morgen, og i så fall kommer neste rapport først om to dager.
28 aug - Laaang tur over Dovrefjell! Hjerkinn - Driva (Smegarden camping)
Vi varslet i går at Bastøygutta skulle få en ekstra hard etappe i dag. Nå viste det seg at det ble enda mye lengre! Gutta gikk faktisk også morgendagens etappe, dvs en samlet strekning på 50 lange kilometere. De kom frem til Ryphusan allerede kl 15, kokte kaffe og spiste litt, og fant ut at samtlige luktet så intenst av høvel at det ikke var tilrådelig å sove på et slikt sted.
Det var dessuten tid nok til å gå de 15 kilometerne ned Vinstradalen til Driva og Smegarden campingplass. De kom frem dit kl 18.30.
Som nevnt i går var dagens etappe ganske varierende, men det er enighet blant vandrerne om at Vårstigen var et sant ork. Vandringsleder Rune mener at han slet mest av alle. Og det var deprimerende å registrere at det bar nedover igjen da man endelig kom opp på det fine utsiktspunktet Tingsvaet.
Men da gutta endelig var oppe på høyfjellet gikk det bedre. Det var bra vandringsvær i dag, med brukbar temperatur, overskyet og noen få regndråper. På den siste biten nord og ned Vinstradalen fikk de medvind, så da var det nesten slik at de kunne rulle nedover, hvis de bare hadde vært utstyrt med hjul.
Høydevariasjonen på de 5 milene var stor. De startet på 1000 m høyde på Hjerkinn, hadde to kraftige opp- og nedstigninger før Vårstigen, før det bar opp igjen til 1350 meters høyde. Så gikk det meget jevnt og pent nedover til Driva som ligger på ca 500 meter.
Inne på fjellet traff pilegrimene på tre jenter med børse. Indianeren Colin likte det svært dårlig, og syntes at det virket truende å treffe på slikt her langt inne i det fredlige fjellmassivet.
I kveld har alle vonde bein. Ingen er skadet, og ingen vil fortelle om gnagsår, men musklene har fått skikkelig juling i dag. Det er prektige karer vi har med å gjøre; ingen klager og alle er blide, tross alt. I kveld har de spist grillpølser, og dermed hadde de selvsagt pølsefest.
Kise har faktisk vært for opptatt til å prøve fiskelykken i dag. Men nå ligger pilegrimene ett døgn foran skjema, og i morgen blir det en ekstra hviledag på Smegarden. Der er det mye rennende vann og sannsynligvis feit meitemark, så det kan bety at Kise får nok å gjøre.
”Eg tok den gamle Vegen, eg, for at sjaa den navngjetne Vaarstigen, og eg maa segja, at det var den galnaste og styggaste Aalmanveg, eg enno hever farit på. Det er reint utruleg, at Folk kunde koma fram der kjøyrande.”
(Aasmund Olavsson Vinje, 1865)
29 aug - Fotball og småfisk. Hviledag på Smegarden.
Etter den lange turen over fjellet gjorde det usigelig godt med en hviledag i de skjønne og rolige omgivelsene.
Noen av gutta fikk imidlertid ordnet haik til folketette Oppdal og slappet av med å se på to og en halv fotballkamper, og så slo de seg løs med en Cola.
Kise fisket som vanlig, og nå har han fortalt litt mer om fiskevirksomheten. Han har med seg en sammenleggbar teleskopstang med snøre, krok og søkke. Han bruker bare mark, og har med seg en liten boks som han samler mark i underveis. Han fisker bare i stryk, og lar marken drive i strømmen. Når pilegrimene passerer en gård tar han en liten sving bortom og finner som regel noen mark i jorda. Hvis noen undrer seg på hvordan det har seg at han ikke fikk fisk den dagen de ankom Fokstugu, men dro flere fine ørret dagen etter, så var det Rune som var redningen. Han hadde nemlig med seg mark fra lavereliggende strøk. På Fokstugu fikk han seks ørret som alle veide over 2,5 kg etter at de var renset og hadde mistet hodet!
I går fikk Kise 10-15 ørret i Driva, men han slapp ut de fleste. Han setter en grense på ca 250 gr for fisken som han vil beholde.
Ingen kommentarer ennå, vær den første til å legge igjen en!