Familievoldsoffer: – Jeg ble truet til å trekke anmeldelsen

«Eva» skjønte at noe var galt med en gang hun kom innenfor døra. Det var dørgende stille i leiligheten, og lyset var av. Da hun kom inn i stua, stirret hun rett inn i øynene hans. De var isblå og kalde.

«Er dette en passende tid å komme hjem på», tordnet han. Hun skyndte seg å legge barna, og gikk tilbake til stua. Det var da det begynte. Han tok kvelertak på henne og dyttet henne bakover i sofaen. Hun slo hodet så hardt inn i veggen at et bilde innrammet i glass gikk i tusen knas bak henne. Hun kjente at hun begynte å blø. Så kom slagene.

Det er nå 14 år siden «Eva» (58) kom seg unna den voldelige samboeren for godt. I sju år ble hun jevnlig utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hun anmeldte han for vold fem ganger, men hver gang truet han henne til å trekke den tilbake.

– Jeg fikk alltid besøk av han like etterpå. Han kom inn vinduet, stod og ventet på meg, eller møtte meg på en eller annen måte. Han forlangte at jeg trakk anmeldelsen, og jeg turte ikke annet. Jeg visste at han var i stand til det meste, forteller «Eva».

Holder volden skjult

Den 58 år gamle kvinnen er ikke alene. Rundt 150 000 personer blir hvert år utsatt for vold fra noen de kjenner godt, men få anmelder. I 2014 ble det registrert totalt 3075 anmeldelser for mishandling i familieforhold i Norge, og nylig la politiet fram de foreløpige tallene for 2015.

Rapporten viser at 2242 personer har anmeldt mishandling i familieforhold så langt i år, men politiet regner med at kun hver fjerde kvinne som utsettes for grov vold anmelder forholdet.

Lav oppklaringsprosent

Ifølge Riksadvokaten blir under fire av ti familievoldssaker oppklart. Av 3075 anmeldelser i fjor endte 773 familievoldssaker i retten.

Ofte ender sakene opp med henleggelse før saken kommer opp for retten fordi voldsofferet har trukket sin forklaring. Men hvor mange saker det faktisk gjelder, er det vanskelig å si. Dette blir nemlig ikke registrert.

– Som statistiker og analytiker ønsker jeg meg alle mulige data, så for min del hadde det vært veldig greit om det hadde blitt registrert. I tillegg hadde det vært en fordel å ha disse tallene tilgjengelig for dem som forsker på feltet, sier strategisk analytiker i Telemark politidistrikt, Amund Rolseth.

Han tror ikke at det skal mange ressurser til før politiet kan begynne å registrere slike data.

– I utgangspunktet ikke, men dagens statistikksystem hos politiet er ikke laget for dette, sier han.

Har trukket tilbake voldsanklager

For tiden pågår det er en «omvendt» familievoldssak i Oslo tingrett. En 61 år gammel uføretrygdet kvinnelig lege er tiltalt for grov mishandling av samboeren (54) gjennom syv år, og Aftenpostens rettskommentator Inge D. Hanssen følger saken tett.

Den tiltalte nekter straffskyld, og samboeren beklager at han har forklart seg på en måte som gjør at saken endte for retten. Det på tross av at det er hans tidligere forklaringer tiltalen bygger på. Nå påstår han at han tidligere har løyet når han har forklart seg. Men selv om mannen altså har trukket sin vitneforklaring, har politiet valgt å kjøre saken for retten. Listen over hva mannen skal ha vært utsatt for er lang:

• Hun skal ha slått ham i hodet og på ulike steder på kroppen med et støvsugerrør.
• Hun skal ha slått ham i hodet med en lysestake.
• Hun skal ha slått eller dyttet ham og/eller kuttet ham med kniv, og/eller mishandlet ham på annen måte slik at han blant annet fikk ribbensbrudd, kuttskader, blåmerker og diverse sår i ansiktet, hodet og på kroppen.
• Hun skal flere ganger ha brent ham med sigaretter på ulike steder på kroppen.
• Det toppet seg også i november 2013. Da rykket nødetatene ut til parets villa på Oslos vestkant. Der lå mannen stygt forbrent. Det endte med at begge bena måtte amputeres, og mannen sitter i dag i rullestol, skriver Aftenposten.

«Eva» tror mange ofre velger å trekke sin vitneforklaring, eller endre på den, fordi de lever i konstant frykt.

– De vet at det vil komme represalier. Det er helt vanvittig hvor hevnlystne voldsutøvere er. De vender tilbake. Koste hva det koste vil.

De senere årene har hun vurdert å anmelde ekssamboeren på nytt for vold og seksuelt misbruk. Hun synes det er forferdelig at han går rundt som en fri mann etter det han har utsatt henne og barna for. Allikevel har hun kommet frem til at hun ikke orker nye avhør og påkjenningene fra en rettssak. Det blir for tøft. Hun har rett og slett ikke nok krefter.

– Det han utsatte meg for var veldig ille, men jeg har jo ikke lenger noen bevis. Jeg tror ikke det vil holde hvis jeg kjører denne kampen i en rettssak. Påkjenningen vil være så stor, og jeg har bare latt det ligge, forteller «Eva», som stadig må ta små pauser mens hun forteller sin historie. Gråten presser på i halsen.

På slutten av 1980-tallet ble regelverket endret, og det er nå ikke lenger mulig å trekke tilbake anmeldelser. Vitner kan trekke tilbake sin forklaring, men politiet er uansett pliktig til å etterforske saken.

Satser på feltet

Både regjeringen og politiet har økt fokus på familievold, og regjeringen har en egen handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

– Det har vært et fokusområde fra dag én for regjeringen, har justisminister Anders Anundsen uttalt til NRK.

Nylig lanserte politiet kampanjen «Hvor lite skal du finne deg i?». Kampanjen skal bidra til å senke terskelen for å be om hjelp eller varsle dersom man er bekymret for at noen utsettes for vold eller overgrep i nære relasjoner.

I de ulike politidistriktene er det også ulike satsinger på området. Politiet i Vestfold starter nå opp Norges første barnevoldsavsnitt, ved Stovner politistasjon i Oslo jobber de mye med avhørene av de fornærmede slik at de skal føle seg trygge og ivaretatt, mens i Telemark politidistrikt er det nå satt ned en egen gruppe bestående av en jurist og fire etterforskere som etter planen skal jobbe med familievoldssaker på heltid.

– Det er for å bli mer effektive, og vi ønsker å bli gode på å etterforske disse sakene, sier politiadvokat Jon Borgen, som nå er ansvarlig for familievoldssaker i politidistriktet.

Han forteller at de er i oppstartsfasen med satsingen, men presiserer at han håper de snart er i gang for fullt. En av planene er å styrke samtalene med vitnene.

– Vi ser ofte i familievoldssaker at forklaringen trekkes, og det kan gå utover bevissituasjonen i saken. Det er et samfunnsproblem at det utøves vold i hjemmet, sier Borgen.

Strengere straff

Regjeringen har også innført strengere straffer på feltet. I den nye straffeloven som trådte i kraft 1. oktober, er reaksjonene på vold i familien og andre nære relasjoner skjerpet kraftig.

• Strafferammen for grov mishandling i nære relasjoner er nå 6 til 15 år.
• For enkelte tilfeller av grov omsorgsunndragelse av mindreårige er straffen doblet.
• Strafferammen for kjønnslemlestelse spenner fra fire til seks års fengsel.
• Seksuell omgang og handling med barn under 14 år blir nå klassifisert som voldtekt.

Flere anmelder, men frykter mørketall

Mye kan tyde på at økt fokus på familievold fra myndighetenes side har gitt utslag. 14 prosent flere har så langt anmeldt familievold i år sammenlignet med i fjor. Fra 2013 til 2014 var økningen på ni prosent. Det kommer frem i politiets rapporter om Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling.

I den nyeste rapporten, som ble lagt frem i forrige uke, står det: «De seneste årene har anmeldelsene økt, noe som kan skyldes økende oppmerksomhet fra politiet og samfunnet for øvrig.» Likevel frykter politiet store mørketall på området. «Mishandling i familieforhold er et område hvor det er grunn til å tro at mørketallet kan være høyt», heter det i rapporten.

Etterlyser flere tiltak

«Eva» tar en god slurk av kaffekoppen hjemme i leiligheten et sted i Telemark og tenner seg en røyk. Hun trenger det for å roe seg ned. Hunden svinser rundt beina hennes og passer på at matmor er trygg.

«Eva» synes det er bra at både politikere og politiet vier vold i nære relasjoner mer oppmerksomhet, men hun har selv et par innspill å komme med til debatten for å få flere til å anmelde familievold og ikke trekke sin forklaring. Hun mener voldsutøverne bør gå med fotlenke, slik at myndighetene kan følge med på hvor de beveger seg.

– Det er et stort problem at voldsutøvere til stadighet bryter besøksforbudet. Du får ikke ro når han springer fri der ute. Du vet ikke hvor han er og om han plutselig skal hoppe inn vinduet ditt. Du lever i konstant redsel.

Hun legger til at hun mener hjelpetilbudet til voldsutøvere bør styrkes. Det er for dårlig i dag, mener hun. Det er ti år siden hun sist så den voldelige ekssamboeren sin. De traff hverandre ved en tilfeldighet i sentrum. Hun fikk hivd seg i bilen og kjørt av gårde før han rakk bort til henne.

For fire år siden ble hun sist drapstruet av ham. Han ringte på deres felles sønns bursdag og sa til henne i telefonen: «Gratulerer med sønnen. Nå er han voksen, så nå har han ikke bruk for deg mer. Nå må du passe deg. For jeg er i nærheten, og jeg kommer og tar deg».

Det ble bare med truslene den gangen, men daglig strømmer minnene fra fortiden på. Hun sover nesten ikke om nettene. Hun er uføretrygdet og klarer ikke å jobbe. Angsten vender stadig tilbake. Til tross for det synes hun at livet er godt. Hun har fått seg en ny mann. Han er snill mot henne, og de har det fint sammen.

For én uke siden ble hun bestemor, og hun blir varmt om hjertet når hun tenker på den lille tulla. Men redselen og uroen sitter fortsatt i kroppen. Frykten er at den tidligere samboeren plutselig skal dukke opp. Hun tør ikke å tenke på hva som vil skje da.

NRK har valgt å anonymisere kvinnen i reportasjen av hensyn til sikkerheten hennes.