Kontrollrom 11
Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Redaksjonelt regnskap for NRK Østafjells

Her får du alt du trenger å vite om NRKs arbeid i Buskerud, Telemark og Vestfold i 2015.

INNHOLDSOVERSIKT

  1. NRK avslører
  2. Direkte fra hele regionen
  3. Hageglede i 14 år
  4. Priser i 2015
  5. Direkteinnhold på mobil
  6. Kulturarena
  7. NRK og sosiale medier
  8. Valget 2015
  9. Etikk og språk
  10. Utfordrende
First House

Regninger fra dyre restauranter og softis på bensinstasjoner var starten på en rekke spørsmål om pengebruk og manglende arbeidsplasser i Telemark.

Foto: NRK

NRK AVSLØRER

Et sentralt mål med vår nyhetssatsing er å sette dagsorden regionalt og nasjonalt. Høsten 2015 satte NRK søkelyset på prosjektet «Invest in Telemark» som skulle skape 300 nye arbeidsplasser fordelt på flere større bedriftsetableringer i Telemark.

Siden prosjektet startet i 2013 er det ikke skapt en eneste arbeidsplass.

NRK kunne avsløre hvordan PR-byrået First House på toppen av en kontrakt til seks millioner kroner med Telemark fylkeskommune har fått dekket en rekke utgifter til reiser, dyre middager, samt mat og drikke på bensinstasjoner.

Solid journalistisk gravearbeid i tett samarbeid mellom nyhetsredaksjonen på Marienlyst og redaksjonen i Telemark gjorde at vi kunne avdekke bruk av offentlige penger. Det skapte sterke reaksjoner i det politiske miljøet, og blant vanlige folk.

Saken ble fanget opp i de fleste riksmedia og omtalt på kommentarplass en rekke steder.

"En tidligere olje- og energiminister, Norges mektigste PR-byrå, en Saudi-arabisk ambassadør og dine og mine skattepenger. Dette er historien om hvordan et googlesøk hos en småsyk reporter førte til opprullingen av en rekke kritikkverdige forhold knyttet til offentlig pengebruk og PR-byrået First House."

NRK-Reporter i flommen

Reporter John-André Samuelsen tok seg nesten vann over hodet da han rapporterte fra Retorget kjøpesenter.

Foto: Philip Hoffgaard / NRK

Slik starter innledningen på metoderapporten om saken som er en av NRKs kandidater til SKUP-pris. Saken er et godt eksempel på hva som er mulig å få til gjennom godt samarbeid på tvers mellom nyhetsjournalister i Telemark og på Marienlyst i Oslo.

Administrerende direktør Per Høiby har seinere karakterisert faktureringen som «umusikalsk». Han har beklaget dette overfor Telemark fylkeskommune. First House skal også betale tilbake noen av utgiftene de har sendt regninger på.

DIREKTE FRA HELE REGIONEN

NRKs felles nyhetsambisjon er å "være først med hele bildet – fra hele landet til hele landet". NRKs redaksjoner over hele landet skal derfor prioritere direkte tilstedeværelse ute når det skjer større nyhetshendelser i våre områder. Vi skal kunne levere mer levende bilder på nett og mobil gjennom døgnet.

I september 2015 ble hele regionen rammet av alvorlig flom. Medarbeidere fra alle våre tre fylker var i aksjon for å formidle de dramatiske nyhetene om hvordan vårt område ble rammet av flommen. Vi hadde direkte rapporter fra flere steder i regionen i både lokale og nasjonale sendeflater.

Anne Lognvik

Reporter Anne Lognvik tok årene fatt for å møte flomrammede på Skotfoss.

Foto: Berit Heggholmen / NRK

HAGEGLEDE I 14 ÅR

Gjennom 14 sesonger har NRK Østafjells produsert hageserien «Grønn glede». En liten produksjonsgjeng bestående av programleder Mette Stensholt Schau, fotograf Petter Melsom og fotograf Per Foss skapte serien som ble en seersuksess.

Med markedsandeler tidvis over 60 prosent har det ikke vært noen tvil om at serien traff riktig med satsing på hagetips i sommerlige omgivelser, råd som alle kunne klare. Folkelig og naturlig har vært rettesnoren for programmene.

Med et lite budsjett har vi laget Nordens mest sette livsstilsprogram. Vi har seere i Finland, Sverige, Danmark og på Island. Og i England, hagelandet framfor noen.

Mette Stensholt Schau

I 2015 laget vi hage på et småbruk. Da hører det med både poteter, romantiske roser og høner. I en miniserie har vi vist at det er mulig å lage hage «der ingen skulle tro at noe kunne gro». Serien fra Træna laget fotograf Arvid Torsgard og journalist Jorun Vang til oss. Det som skulle bli to-tre reportasjer ble til 10! Med både thailandske grønnsaker og ufo-drivhus.

«Grønn glede» har også ført til synergier på nett, sosiale medier, distriktssendingene på TV og radio i alle disse årene. I 2015 gjorde vi noe helt nytt; vi sendte 70 minutter direkte fra en kolonihage i Sandefjord. Med veldig god hjelp fra Bergen fikk vi det feilfritt på lufta, med drone og det hele.

Grønn glede (6:10)

Trioen seerne kjenner igjen fra flere program i «Grønn glede»: snekker Ola Blom, programleder Mette Stensholt Schau og gartner Tom Egeberg Hvål.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

«Grønn glede» har vært et ekte samarbeidsprodukt fra NRK Distrikt. Per Foss, Petter Melsom og Mette Stensholt Schau har vært den lille produksjonsgruppa som har jobbet på oppdrag fra NRK Natur i Bergen. Med oss har vi hatt usedvanlig dyktige kollegaer i Jorun Vang og Arvid Torsgard (Oppland), Ann Eli Nøsen og Roar Strøm (Molde), Heidi Lise Bakke (Førde) og Camilla Næss og Kathrine Brønn (Østfold). Og andre som har levert ett eller to innslag. De har vist oss hele landet.

Eksterne krefter har vi hentet hos Ola Blom (snekker), Tom Egeberg Hvål (gartner) og før det, Dag Arnesson (gartner).

Redaksjonssjef Jan Henrik Aubert i NRK Vestfold er stolt av det redaksjonen har levert.

– Vi er overveldet over responsen fra publikum på programserien. Litt av suksessen tror jeg handler om at serien har klart å fornye seg gjennom alle disse årene.

PRISER I 2015

Caroline Bækkelund Hauge

Journalist Caroline Bækkelund Hauge fikk prisen for Årets snakkis av Buskerud journalistlag.

Foto: Instagram

Årets journalistpris og pris for «Årets snakkis» i Vestfold for saken «Nakenmodell og Sp-politiker».

Prisen «Årets snakkis» i Buskerud for saken om dyre designvesker blant unge jenter.

Årets videopris i Telemark for saken «Støymåling i Wrightegaarden».

Buskerud ble, til stor glede, nominert til pris i Prix Radio som er Norges offisielle radiokåring der alle landets radiostasjoner konkurrerer i 18 forskjellige kategorier. Buskerud var nominert i klassen «Årets sendeflate» med morgensendingen på P1 og konkurrerte med tre andre innsendte bidrag. Morgensendingen inneholder en miks av lokale nyheter, service, reportasjer, lytterkontakt og musikk. Nominasjonen var en flott anerkjennelse av arbeidet som legges ned i å planlegge og gjennomføre morgensendingene slik at innholdet vårt treffer publikum på best mulig måte. Programlederne for den nominerte morgensendingen deltok på prisutdelinga under Radiodager 2015 der en stor og samlet radiobransje treffes for å utveksle erfaringer.

DIREKTEINNHOLD PÅ MOBIL

Nyskaping innenfor nett, mobil og sosiale medier er viktige satsingsområder for oss i NRK Østafjells. Vi har det siste året jobbet mye med ulike typer strømmeløsninger, og har blant annet bygget opp en egen produksjonsbil som gjør oss i stand til å avvikle alt fra enkle radiosendinger til flerkameraproduksjoner på nett og TV.

NRK Østafjells har produsert et knippe flerkameraproduksjoner i 2015 for å utnytte ny teknologi og mulighetene for å lage godt direkteinnhold på nett. Dette gir spennende innhold til publikum og verdifull læring for redaksjonen.

I forbindelse med tv-serien «Kampen om tungtvannet» arrangerte vi et debattmøte på Rjukan i januar 2015. Kunne dagens ungdom ha gjennomført tungtvannsaksjonen, og er det greit at TV-serien fester seg hos ungdom som en historisk sannhet? Dette var litt av utgangspunktet for en paneldebatt med deltakere fra både Forsvaret, Hjemmefrontmuseet, produsenten bak tv-serien, ungdom fra Rjukan, skuespillere fra serien og en medieforsker. Debatten ble direkte overført på nett og mobil.

NRK inviterte til debattkveld på Vemork på Rjukan i forbindelse med tv-serien "Kampen om tungtvannet"

Ken Willy Wilhelmsen ledet debatten på Vemork om dagens ungdom, tungtvannsaksjonen og historisk sannhet.

Vårsesongen ble innledet av en lengre direktesending fra en gård på Noresund der samtlige var sterkt involvert i årets lamming – slik alle gårdbrukere som jobber med sau er på den tiden av året.

Før fotballsesongen starta i 2015 planla vi og fikk gjennomført et stort direkteevent på nett som involverte flertallet av alle NRK-kontorene i landet da vi tok pulsen på alle eliteserielagene i fotball. Dette gjorde vi i samarbeid med NRK Sporten noen dager før den første eliteserierunden. Målet var å samle fotball-Norge i en stor felles satsing der vi var direkte til stede på stadioner, garderober og klubbhus til eliteserielagene.

Da høsten kom fulgte vi bjørnene i Flå inn i hiet for å ta den lange vintersøvnen. Bjørneparken i Flå tar imot turister hele sommerhalvåret, men når høst går over i vinter, og gjespene blir lange, tasser bjørnene inn i hiene sine. Med en kamerarigg både utendørs og inne der hiene er, ga vi publikum et innsyn i bjørneadferd og zoologisk kunnskap fra de ansatte i parken.

Bjørnene i Flå går i hi

Tett på bjørnene i Flå. Veldig tett!

I 2015 arrangerte vi to store folkemøter i samarbeid med Drammens Tidende og biblioteket i byen. Både i mai og i september fylte vi salen på høyskolen med publikum for å debattere aktuelle politiske saker. Debattmøtet i september ble arrangert en uke før valgdagen, og ble strømmet direkte både i NRK og hos Drammens Tidende.

Ikke bare publikum i salen fikk ny innsikt, det gjorde forhåpentligvis det publikummet som deltok med innspill på Twitter også. Egne medarbeidere som jobber med sosiale medier under slike møter og eventer er blitt en naturlig del av bemanningen og planleggingen

Redaksjonssjef Eivind Bulie i NRK Buskerud

KULTURARENA

Telemarkscenen Live er en populær kulturarena i Telemark. Siden oppstarten i 2013 har drøyt 100 artister og band spilt live i studio i Porsgrunn.

Dette har generert over 40 timer innhold til radioen.

Hensikten er å speile kulturlivet og løfte fram lokale artister som får en arena hvor de kan vise seg fram. Konseptet som begynte som en enkel produksjon på spiserommet i NRKs lokaler i Porsgrunn, har utviklet seg til flerkameraproduksjon med direktesendinger på nett.

Når det dundrer fra trommer og gitarer, eller når vi hører forsiktig pianospill ut gjennom dørene fra Telemarkscenen Live, vet vi at vi speiler kulturlivet i Telemark på en måte som ingen annen medieaktør i fylket kan klare.

Redaksjonssjef Stig Bolme i NRK Telemark

Nå har Telemarkscenen også sin egen Youtube-kanal som oppdateres med artistene som har vært innom. Der ligger det 264 musikkvideoer. Disse videoene er så langt avspilt 418.000 ganger.

Steinar Albrigtsen og Monika Norli på Telemarkscenen

Steinar Albrigtsen og Monika Nordli på Telemarkscenen. Teknisk ansvarlig som alltid: Nils Martin Brandvik.

Foto: Anne Cathrine Syversen / NRK

NRK OG SOSIALE MEDIER

Skjermdump fra NRK Vestfolds profiler på sosiale medier.

NRK Vestfold finner du på Instagram, Facebook og Twitter.

Foto: Skjermdump Twitter, Facebook, Instagram / Bildemontasje/NRK

NRK Østafjells har mye spennende innhold som vi ønsker å dele med publikum på de plattformene brukerne til enhver tid er. NRKs strategi for sosiale medier er at vi skal publisere innhold der folk er og engasjere dem i store og små digitale fellesskap. NRKs redaksjoner i Buskerud, Vestfold og Telemark er derfor til stede på Facebook, Instagram og Twitter.

Nye digitale fortellermåter er et spennende utviklingsområde. Satsing på videoklipp med tekst er blant annet et nytt format vi tester ut. Saken om fastlegen i Åsgårdstrand som tar pasientene med ut på trening, ble en suksesshistorie i dette formatet med nærmere én million visninger av videoen.

En fastlege i Åsgårdstrand har startet treningsgruppe for pasientene sine.

Fastlege Ole Petter Hjelle er opptatt av å motivere pasientene underveis i treningen.

– Det er ekstra morsomt å nå ut viralt med godt journalistisk innhold på denne måten via sosiale medier, særlig når vi vet at det er brukerne selv som sørger for at innholdet sprer seg. Her er det publikum som har makta og som distribuerer videre det de mener er interessant eller som skaper engasjement hos dem, sier distriktsredaktør Heidi Pleym.

VALGET 2015

I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget hadde NRK Østafjells et vellykket samarbeid med en rekke lokale mediehus. Vi hadde blant annet samarbeid om egne debattmøter med Tønsbergs Blad, Østlands-Posten, Sandefjords Blad, Drammens Tidende og Telemarksavisa. Alle debattene ble strømmet på nett.

I tillegg hadde vi et valgnattsamarbeid med Hallingdølen.

Ved å samarbeide på denne måten gjør vi et felles løft for å stimulere til samfunnsdebatt, noe som igjen bidrar til større oppmerksomhet og engasjement ute blant velgerne

Distriktsredaktør Heidi Pleym
Et sammendrag av valget Østafjells 2015

Vanskelige ord, temperatur og humor. Alt fikk plass i valgdekninga til NRK Østafjells. (Video: Petter Melsom)

Lokalt og ungt. Det var de to føringene for NRKs innhold foran høstens valg. Nærhet i den redaksjonelle satsingen løftet det lokale perspektivet inn i det nasjonale sakene, og for å nå de unge ble innholdet tilpasset denne viktige målgruppen.

NRK nådde definitivt de unge, og oppslutningen viser en markant økning. Ikke bare ble #nrkvalg valgkampens mest brukte emneknagg, men markedsandelene i den unge målgruppa økte med 50 prosent når det gjaldt TV-seing.

Statistikk for distriktskontorene

Her er oversikten over NRKs lyttere og seere i 2015.

Foto: NRK

Det er spesielt interessant å se på konsumet av valginnhold, hvor resultatet ble en dobling i aldersgruppen 20–29 år sammenlignet med kommunevalget i 2011. I befolkningen ellers var det en gjennomsnittlig økning på 40 prosent.

NRKs 428 valgomater, en for hver av landets kommuner, ble en stor suksess. Valgomaten ble en realitet etter en stor intern dugnad og innsats fra ildsjeler i Politisk redaksjon på Marienlyst og NRKs distriktskontor over hele landet. Nærmere 800.000 søkte hjelp i NRKs valgomat for å få vite mer om hvem de burde stemme på. Forklaringstekstene i årets valgomat hadde mer enn fire millioner klikk, noe som viser at NRK treffer godt på målsetting om å nå både de unge, og de som søker mer kunnskap før de gjør sitt valg.

I selve finalen, valgnatta, satt NRK rekord på nett. 120.000 flere benyttet tjenestene digitalt under valget 2015, sammenlignet med stortingsvalget 2013. På mobil var økningen femdoblet.

ETIKK OG SPRÅK

NRK ønsker å holde en høy etisk standard i vårt redaksjonelle arbeid. Publikum skal vite at NRK jobber i tråd med pressens etiske regler, og intervjuobjekter og andre kilder skal føle trygghet for at de blir behandlet redelig i sakene vi lager. Derfor er det også et årlig mål for NRK at vi ikke skal bli felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for dårlig faktasjekking, manglende eller mangelfull imøtegåelse av påstander som blir framsatt eller uklare premisser for medvirkning i sakene.

Dette er Vær varsom-plakaten (VVP)

Det daglige etiske arbeidet i våre tre redaksjoner dreier seg ofte om å sikre tilsvar (VVP 4.15), og om retten til samtidig imøtegåelse (VVP 4.14). Vi har også fokus på at vi skal tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder, samt at vi har kontrollert at opplysninger som er gitt er korrekte (VVP 3.2) i de sakene vi jobber med. Vi opplever at publikum i større og større grad forventer god kildebredde i det vi leverer.

I 2015 fikk NRK Østafjells inn en klage til PFU. Klagen ble på PFUs siste møte før jul utsatt, og ikke behandlet før på PFU sitt første møte i januar 2016. PFU mener NRK brøt god presseskikk i en omfattende omtale om en omsorgsbolig i Vestfold.

Det var en omfattende klage som gjaldt totalt 14 publiseringer på nett, radio og tv. Etter fellelsen i PFU er saken gjennomgått på redaksjonsmøter, hvor hensikten er å lære av feil vi gjør.

I 2015 har NRK blitt felt for mange ganger i PFU. Utvalget har behandlet i alt 15 klager mot NRK. Seks av klagene har endt med fellelse og fire med kritikk av NRKs journalistikk. Fem av fellelsene har dessuten handlet om de typene feil vi er mest opptatt av å unngå. Til sammenligning ble NRK felt i kun to saker i 2014. Klagene var knyttet til identifisering av intervjuobjekter.

PFU-klager i 2015
Foto: NRK

I hver redaksjon er det en egen språkkontakt som sammen med redaksjonsledelsen skal bidra til å røkte språkarbeidet i redaksjonen.

Språkkontaktene og redaksjonssjefene deltok i år på seminar om dialektrøkt for distriktskontorene på Østlandet. Flere medarbeidere i våre redaksjoner bruker dialekt, særlig på radio. Ved å bruke dialekt oppnår vi å skape identitet til våre sendinger, men medarbeiderne må sikre seg at dialektbruken ikke går ut over forståeligheten i budskapet.

UTFORDRENDE

Våren 2015 dekket vi det som er omtalt som en av landets mest alvorlige overgrepssaker mot barn. Tre menn og to kvinner stod tiltalt for seksuelle overgrep mot flere barn, deriblant spedbarn. Det var satt av hele 11 uker til saken i Drammen tingrett.

Benedikte Fjelly

Benedikte Fjelly mener at uansett hvor grusom saken er, er det vårt samfunnsoppdrag å fortelle om den.

Foto: NRK

Redaksjonen i Buskerud fulgte store deler av rettssaken, og det ble en krevende øvelse både etisk og menneskelig. Etisk var det en utfordring når det gjaldt hvor detaljert vi skulle beskrive grove overgrep mot små barn, samtidig som det var viktig å få fram alvoret i de grufulle handlingene som ble brettet ut i retten. Vår reporter satte selv ord på dette i et intervju med fagbladet Journalisten.

I januar 2015 startet en omfattende rettssak mot en kvinne fra Tranby i Lier i Buskerud som sto tiltalt for drap på sin mann som ble funnet død i en utbrent bil i påsken 2013. Rettssaken dekket vi, med noen få unntak, daglig i den seks uker lange hovedforhandlingen i Drammen tingrett. I store deler av denne rettssaken leverte vi daglig også til rikssendingene på radio, tv og til nett.