– Jeg har savna å kunne smile

Strikketøyet er aldri langt unna. Nina Knagenhjelm er en racer med strikkepinner. Nå er det myke, rosa ullnøster som blir til en varm, liten jakke. Hun kan strikke i timevis hver dag. Egentlig burde hun ikke hatt tid til dette. 34-åringen burde ha vært på jobb på et legekontor eller kanskje på kreftavdelinga ved et sykehus. Hun er utdannet lege.

Strikketøyet kan hindre henne fra å spise. Da dreier det seg ikke om en enkelt brødskive. Det handler om å spise masse. Overspise og kaste opp etterpå. Nina har hatt bulimi og anoreksi siden hun var 16 år.

– Jakka er en hemmelig gave, sier hun og smiler. Det er et godt smil og et litt annerledes smil. Det er ikke vanlig at noen på hennes alder i Norge mangler en fortann. Nina mista en fortann forrige uke på grunn av bulimien. Det er bare en av mange tenner som er borte eller helt ødelagt i munnen hennes.

Må tørre å spørre

Ann-Katrin Johansson vet mye om tannhelsa til kvinner og menn med spiseforstyrrelser. Professoren ved Universitetet i Bergen har forsket på dette. Hun har også undersøkt hva tannleger vet om problemene disse pasientene kan få. Pasientene har åtte ganger høyere risiko for å få etseskader på tennene enn de fleste andre.

Magesyren fra oppkastet tærer på emaljen på tennene. Den maten og drikken pasienter med spiseforstyrrelser ofte velger, øker også risikoen for at tennene blir påvirket.

– Spyttet kan også endre seg. Ofte fører det til en munntørrhet som gir dårligere beskyttelse. Det kan øke risikoen for tannskader som erosjon, altså etseskader på tennene, og hull, opplyser Johansson.

En tannlege kan legge sammen to og to når han undersøker tennene. Det er ikke alltid spiseforstyrrelser som ligger bak skadene, men han må tørre å spørre.

Nyutdannede tannleger setter pris på den informasjonen om spiseforstyrrelser de har fått under studietiden. Det viser en undersøkelse hun har gjort.

Johansson gir følgende råd for å minske risikoen for syreskade på tennene etter oppkast:

• Ikke puss tennene etter oppkast. Da er emaljen myk, og den får skader av børstingen.
• Ikke drikk noe surt som for eksempel brus etter oppkast. Skyll heller med vann eller fluor.

En tann på badet

Nina forter seg ut på badet. Et par minutter seinere er hun tilbake.

– Her er fortanna mi, sier hun og holder fram den midlertidige løsningen. Tannkjøttfarget plast og metallstenger er festet til den hvite tanna. Hun liker den ikke, men bruker den når hun skal på butikken eller på besøk.

Nina har allerede erstattet mange tenner med kunstige alternativer.

– Det er ikke mange som har 4 implantater og 10 tannkroner før de er tretti, men det har jeg.

Hun legger ikke skjul på at hun har slitt med bulimi og anoreksi i mange år. Tanker og opplevelser knyttet til dette deler hun på bloggen sin. Tannhelsa hadde ikke vært et tema før hun plutselig satt uten fortanna etter å ha spist et eple. Da tok hun en selfie og fortalte om opplevelsen og tannskadene sine på bloggen.

– Jeg gjør dette fordi det er altfor mange med spiseforstyrrelser som legger ut bilder av kroppen sin på Instagram og Facebook. De viser ikke skadene på tennene. For de skadene kommer.

Nina får skryt

Kropp og psyke er temaer som går igjen når noen ringer Interessegruppa for spiseforstyrrelser (IKS). Det er 900 medlemmer i gruppa, men mange flere ønsker å snakke om problemene sine.

– Det er ikke lett når de får problemer med tennene. De har kanskje et anstrengt forhold til behandlingsapparatet og Nav, og da blir det ikke enkelt å ta tak i tannhelsa, sier daglig leder i IKS, Elin Olsen.

Dårlige tenner og utseendet er ett problem. Smertene er et annet.

Olsen mener tannlegene må bli flinkere til å gi informasjon når de ser at en pasient har skader som kan komme av spiseforstyrrelser. De må også fortelle om utgiftene Nav kan dekke.

– Tannlegene kan se problemet tidlig. Da er det viktig at de sier ifra.

Hun tror ikke Ninas historie skremmer noen som allerede har spiseforstyrrelser. Det viktigste er at den kan få noen til å oppsøke den tannlegen de har unngått lenge.

• Anoreksi holdt på å koste Cathrine (20) livet
• – Jeg spiser for å føle meg trygg

Strikkepress

Et innvikla hullmønster tar form. Den lille jakka skal snart varme en liten kropp.

Nina lærte å strikke da hun var 8–9 år. Lenge før hun ble syk. Lenge før hun som 16-åring på videregående skole fikk spiseproblemer. De fortsatte gjennom året på folkehøyskole.

– Da lærte jeg mange andre å strikke, ler hun. Strikkepinner og garn var like viktige som notatblokka under forelesningene da hun starta på medisinstudiene. Nina var mer konsentrert når hun kunne strikke og lytte samtidig. Familie og venner fikk nye plagg. Noen ganger strikka hun på bestilling både til kjentfolk og testmodeller til Dale Garn.

Det er ikke bare gode minner fra opphold på psykiatriske avdelinger, men strikkeminner har hun mange av.

– Det er stort strikkepress på psykiatrisk. Der er det mange som har lært seg å strikke. Da går det mest i tøfler, luer og tepper.

Til tross for store problemer med anoreksi og bulimi klarte hun å fullføre studiene og turnustjenesten.

Går forsiktig fram

Speil, sonde og pinsett. Kari Nesse har lagt fram de tre viktigste hjelpemidlene på det lille brettet ved siden av tannlegestolen. Snart kommer dagens første pasient til Ibsen tannlegesenter i Skien. Om ikke så lenge skal Nina også komme tilbake til videre behandling hos henne. Nesse har vært Ninas tannlege i fire år, og visste godt at dette var en pasient med spiseforstyrrelser.

Andre som ikke er åpne om sykdommen sin, kan allikevel avsløre seg når de gaper i tannlegestolen.

– Jeg forsøker å gå forsiktig fram. Spør gjerne om kostholdet. Om de bruker mye sure drikker, om de har problemer med magen, om de har mye sure oppstøt. Jeg kan ikke presse fram noe. De må si det selv.

Det er en utfordring å reparere tennene til dem som har store skader, selv for en tannlege med 35 års praksis. Nesse forteller at hun må bore veldig forsiktig i tennene med alvorlige syreskader. Hun legger på et plastmateriale for å bygge opp tennene og beskytte dem, men dette kan falle av igjen.

Sta og optimistisk

Store poser med garn står og venter. Nina skal strikke mer. Hun skal også forsøke å gå mer, være ute i friluft. Muskelmassen er dårlig, men hun har begynt å trene sammen med ei venninne.

Det er mange delmål på veien framover. Målet er til syvende og sist å bli så frisk at hun kan praktisere som lege. Nina er mer optimistisk enn på mange år.

– Jeg er jækla sta. Det har hjulpet meg veldig. Både på godt og vondt. Jeg hadde ikke klart å gjennomføre videregående, medisinstudiene og turnusen hvis jeg ikke hadde vært så sinnssykt sta.

Staheten har også gjort at hun i lange perioder ikke har villet ta imot hjelp. Nina har villet klare seg sjøl, og hun har ikke villet innrømmet at hun er sjuk.

– Det har redda meg og hemma meg.

Nå skal stabeisen kjempe videre, og snart skal en ny fortann på plass. Det haster ikke. Akkurat nå er dette en bagatell. Livet og helsa er så mye mer enn å ha ei tann eller å ikke ha ei tann.