Om naturvernorganisasjonene får det som de vil, blir Telemark, Agder-fylkene og
Buskerud, samt deler av Akershus og Hedmark et område hvor ulven kan oppholde seg fritt.
– Før vi kan vurdere å utvide ulvesona, må vi klare å få rovdyrforliket til å fungere i de områdene vi allerede har åpnet for ulv. Det har vi ikke fått til så langt, sier leder av Senterpartiet i Telemark, Anne Nora Oma Dahle.
Anne-Nora Oma Dahle frykter for det norske landbruket, om det blir mer ulv.
Foto: Senterpartiet- Les også:
– Vi har et ansvar
Nina Jensen, leder i WWF mener Norge har et stort ansvar for å sikre en bærekraftig ulvestamme
Foto: Eva Marie StrandLeder i WWF, Nina Jensen er en av dem som har skrevet under dagens kronikk i Dagbladet. Hun tar til orde for en økning av ulvestammen i Norge, og mener vi har et spesielt ansvar.
– Den norske ulven står på rødlista, og er holdt på et kunstig lavt nivå i mange år. Vi har et ansvar om å forvalte ulven på en bærekraftig måte, sier Jensen.
Hun peker også på at våre naboland tar et større ansvar enn Norge, og har større bestander av ulv.
– I Sverige for eksempel har de flere hundre ulver.
– Vil ødelegge sauenæringa
Dahle kjøper ikke argumentet om at Norge må ta samme ansvar som nabolandene.
– Det går ikke an å sammenlikne de to landene. I Norge bor vi mer desentralisert, og driver landbruk med beitedyr over store deler av landet. Det er ikke tilfelle i Sverige, sier hun.
Hun peker på at sauenæringa opplever et stort rovdyrpress av andre arter, som gaupe og jerv, og at dersom ulv skal etablere seg i tillegg, blir det umulig å være sauebonde.
– Det er ikke plass til enda et rovdyr dersom man ønsker å fortsatt ha ei levende sauenæring, sier Dahle.
Tar hensyn til næringa
I forslaget fra naturvernorganisasjonene mener Jensen at man tar hensyn til næringa.
– De kommunene som i størst grad driver med beitedyr og sau, er fortsatt utenfor forslaget til ny ulvesone, sier Jensen.
Hun er enig i at rovdyr er en utfordring for landbruksnæringa, men mener det er mulig å bevare begge deler.
– Vi har færrest rovdyr i Europa, men betaler ut mest i erstatning for tap av beitedyr. Det vitner om en landbrukspolitikk som ikke fungerer optimalt, noe vi må jobbe for å få til, avslutter Jensen.
