Det er samfunnsgeograf Kjell Overvåg fra Østlandsforskning som har ledet forskningen. De har forsket på fjellkommunene i tre år. Målet var å finne ut hva kommunene var opptatt av når det gjelder sine fjellområder og hvilke problemstillinger de opplever.
– Jobber for lite sammen
Han mener forskningen har vist at det er behov for forandring i måten fjellområdene blir forvaltet på.
– Noe av det vi så, var at miljøpolitikken og politikken for regional utvikling er lite integrert. Det vil si at de jobber for lite sammen og mange ganger blir det motsetninger.
Overvåg sier det ikke har manglet på politiske ambisjoner om bruk og vern. Men han mener disse ambisjonene ikke er blitt fulgt opp med praktisk politikk.
Han mener det er på tide at den praktiske politikken må tilpasses den enkelte region og kommune, og ikke styres av nasjonale program.
– Styringa bør være mer desentralisert og mer integrert og her bør kommunene ha en mer sentral rolle enn det de har i dag.
Svært fornøyd
Tinn er en av kommunene som har deltatt i forskningen til Overvåg. Ordfører, Steinar Bergsland, er svært fornøyd med konklusjonen om at kommunene burde få bestemme mer selv.
– Vi har veldig lenge vært klar over at dette er noe som ville ført til en bedre politikk. Men det er klart at når en får en rapport og mer forskning på det, har vi mer å vise til.
Bergsland mener det er mange eksempler på hvordan de ville ha nytt godt av en annen regulering av fjellområdene.
– For eksempel ville en vinteråpen vei over Imingfjell kunne åpnet et mye større marked for tilgangen til aktivitetene Tinn har vinterstid.
Kommunene vil ta mer ansvar
Overvåg i Østlandsforskning mener at kommunene også ville vært nødt til å ta mer ansvar dersom de ble pålagt reguleringa av egne fjellområder selv.
– De måtte ta dette med bruk og vern mer alvorlig. De ville også tilegne seg enda mer kompetanse og innsikt enn de har i dag. Det ville også være viktig for å ha legitimitet for de beslutningene som tas lokalt, overfor dem som blir berørt.