Trine Kahrs plukker med seg et par knappenåler før hun fester papirlappen på vottene. Nålebinding står det. Ved første øyekast ser votten ut som en vanlig, strikka vott, men det er det så langt ifra. De er laget med nål og ullgarn.
Telemark husflidslag er på plass i den gamle tømmerbygningen «Loftet» på Dyrsku'n i Seljord. Der skal de vise utrydningstrua håndarbeidsteknikker.
Rødlista håndarbeid
Fylkesleder Helén Olsen ramser opp brikkevev, grindvev, hedebosøm, og filering. Det er bare noen av teknikkene veldig få kan nå. Husflidskvinnene innrømmer at de ikke kan alt dette sjøl, men de er ivrige etter å inspirere andre til å lære dette.
– Det viktigste vi gjør nå, er å vise folk dette håndarbeidet. Seinere skal vi ha kurs slik at de kan lære det sjøl, sier Trine Kahrs.
Helén Olsen peker på hvor viktig disse teknikkene er for bunadene. Brikkevev blir brukt til å lage hårband som hører til blant annet Øst-Telemark-bunaden. De som lager bånd til Vest-Telemark-bunaden og beltestakken fra Telemark, bruker grindvevteknikken.
– Der verste som kan skje, er at vi ikke har noen som kan gjøre dette i framtida. Det kommer til å gå ut over bunadtradisjonene. Helén Olsen grøsser litt ved tanken på at bunadene i ytterste konsekvens kan forsvinne.
Hun vet at noen kan disse teknikkene nå, men utfordringa er at disse få må lære bort det de kan til flere. Og flere må være interessert i å lære dette.
Arven etter svigermor
«Gud som har oss småbarn kjær» står det i rosa skrift på et stort veggbroderi. Dette har hengt over ei seng på et barnerom, tror Tone Liv Kjelingtveit. Hun er stolt av arven etter svigermor. Broderiteknikken er gammel, og den er det mulig å bruke på andre håndarbeider også.
Nå krysser husflidslag over hele Norge fingrene for at mange får øynene opp for tradisjoner kvinner har brakt videre gjennom mange generasjoner. Arbeidet med å stoppe gamle håndarbeidsteknikker er ikke gjort over natta, men de har en plan. Informasjon og kurs er nødvending i tillegg til hefter, bøker og filmer som kan hjelpe til med å spre kunnskap.
– Denne utstillinga er bare en liten del av det store arbeidet og ansvaret vi har. Vi håper andre vil være med på å ta ansvaret for å føre tradisjonene videre. Ikke bare fordi det er viktig, men fordi det er moro med håndarbeid. Og det er moro å lære noe nytt, sier Helén Olsen med overbevisning.