Hvert år blir det lagt ned mange gårdsbruk i Norge. Likevel er det noen som velger å satse for fullt på yrket.
– Kan jo bli litt skeptisk
Niri Hegnastykket (30) i Bø er en av optimistene i norsk landbruk. Han har kjøpt melkekvoter, bygd nytt grisefjøs og nytt fjøs for melkekyr og driver stordriftsbruk sammen med familien.
Han mener det vil være behov for folk som produserer egen mat også i tiden framover. Men han har blitt mer skeptisk etter valget i høst. Det var ikke mange bønder som hadde ønsket seg landbruksminister fra Fremskrittspartiet.
– En kan jo bli litt skeptisk med denne nye regjeringa. Min jobb er å gå her og stelle dyr og det er det jeg liker. Jeg følger ikke så godt med i politikken, jeg har ikke nok timer i døgnet til det. Men jeg snapper jo opp hovedbudskapene som kommer ut.
Frykter for framtida
Andre har vært mer høylytt i forhold til forventninger til den nye regjeringen. Leder i Bondelaget i Telemark, Kjell Sølverød, mener signalene fra Regjeringen viser at det vil bli vanskeligere for unge bønder som vil satse.
Leder i Bondelaget i Telemark, Kjell Sølverød mener det er grunn til å være skeptisk for framtida for norske bønder.
Foto: Ragnar Lurås / NRK– Slik de har opptrådt hittil, så gjør jeg det.
Siden valget i høst har bondeorganisasjonene pekt på flere endringer som de mener kan ødelegge for rekrutteringa til landbruket.
Les også:
- Bønder frykter FrP-statsråden
- Frykter massenedleggelser i bonde-Norge
- Frykter grisebønder vil gå konkurs
– Frp tror at de kan finne så mange måter å gjøre landbruket mer effektiv. Det virker som at de tror at vi har en skjult agenda, det har vi ikke, sier Sølverød.
Svartmaling
Selv med Senterpartiet i regjering har 6.000 gårdsbruk blitt lagt ned i Norge de siste sju årene. Gruppeleder for Frp i Telemark, Thorleif Vikre mener det viser at det blir færre hobbybønder og flere som driver stort. Han mener bønder ikke har noen grunn til å være like bekymret som Bondelaget.
– Jeg synes de tar litt for hardt i. Jeg synes de heller burde oppmuntre til å finne gode løsninger, slik at man kan ha et bærekraftig og godt norsk landbruk i framtida.
Thorleif Fluer Vikre mener bondeorganisasjonenes svartmaling av situasjonen er den største grunnen for at unge ikke tør satse på landbruket.
Foto: Henning Tveito / NRK– Driver de med svartmaling?
– Ja, jeg oppfatter at de gjør det. Jeg er redd for at det gjør at de ikke får de unge, kreative menneskene som har lyst til å satse til å gjøre det.
Men Bondelaget mener ikke det er de som er det egentlige problemet for rekrutteringa.
Kalving under intervjuet
– Det har jeg fått høre noen ganger og det har jeg faktisk tenkt igjennom. Vi skal tenke på hvilke signaler vi sender ut til unge og håpefulle. Jeg håper ikke vi er en gjeng med «deppere». Det tror jeg ikke vi er, sier Sølverød.
I fjøset i Bø blir intervjuet avbrutt av rauting fra fjøset. En ny generasjon melkeku har varslet ankomst. Niri og kona, Hege, må ta et tak for å sikre at kalvinga går som den skal. Dette er livet som Niri ønsker å jobbe med.
– Dette er en av de store gledene en har med å være bonde, når en får et nytt medlem i klubben.
Den nybakte mammaen får med seg kalven sin til en bås for å få være litt alene, før hverdagen krever at de settes hver for seg.
