Han freser og driller. 33-åringen kikker ned på to intense øyne. Det finnes ikke vennlighet i de øynene som snart skal stirre på publikum på Galleri A i Oslo og Telemarksgalleriet på Notodden.
– Jeg bruker ikke pensel, sier Eivind Blaker og drar ut skuffen som er full av verktøy. Kraftige redskaper må til når han former sponplatene. Det er som et puslespill med flere deler, ved siden av og oppå hverandre. Bildene er relieffer der fargene blir lagt på med malingsrulle.
Kall det popart eller tegneseriekunst. Han utvikler det han lot seg fascinere av før han kunne lese. Da så den unge Eivind bare på tegningene. Det fortsatte han med etter at han kunne lese.
Hvert bilde skal fortelle en historie. De skal fange publikums interesse og sette i gang fantasien. Bildene behøver ingen snakkebobler, men de har titler. Bildene han holder på med nå er «Don't look back 1-2».
Med stoppeklokke
Det er 10 år siden han var ferdig med utdannelsen ved Statens Kunstakademi. Da hadde han fått oppmerksomhet med et kunstverk på Høstutstillingen i Oslo. Interessen for kunsten og kunstneren ble ikke mindre da bildene hans ble solgt i løpet av tre minutter på den neste utstillingen.
Da fant han fram stoppeklokka. Det kunne ha blitt flaut, men det ble en rekord. Ingen hadde tidligere hørt at noen hadde solgt to store bilder til 102.000 kroner på 48 sekunder etter at salget startet.
– Jeg er først og fremst opptatt av kvalitet, sier Blaker. Han ønsker at folk skal kjenne igjen bildene hans. Det gjør de kanskje etter å ha sett et par av dem.
Kunst på heltid
Tegneseriekunsten er en signatur, men han har flere sider og liker nye utfordringer og nye materialer å jobbe med. På Andøya flystasjon står en dinosaur i aluminium. Nå har han begynt arbeidet med en krasjet UFO i glassfiber. Den skal alle på Høle barn- og ungdomsskole i Sandnes klatre på neste år.
Blaker tok et valg for 10 år siden. Han ville bli kunstner på heltid. Det er han, og det har han vært hele tiden. Han innrømmer gjerne at det kan være tøft til tider, men det går bra.
– Det er mange kunstnere i Norge. Det gjelder å skille seg ut, sier Blaker og driller et hull bare noen centimeter fra det stirrende øyet. Den grønne mannen med det skumle blikket henger snart på en vegg på et galleri et sted i Norge. Noen kommer til å kjenne ham igjen. Det er en Blaker.