– Gamle hender blir ikke mykere med åra, sier 81-åringen og gnir hendene lenge og vel for å varme opp. Han sitter på orgelkrakken og gjør seg klar til en ny messe, en av de veldig mange han har deltatt i.
Ved siden av ham står et par skinnsko. Det er ikke hvilke som helst sko han bruker når han skal traktere pedalene på orgelet.
Leo Weber fyller kirkerommet i Vår Frues kirke med mektige toner fra orgelet som han har gjort så mange ganger før. 81-åringen som har jobba på Hydro i alle år, har hatt oppgaven som organist enda lenger
Familie, musikk og fotball
For Weber er musikken noe av det aller viktigste i livet. – Men familien er det viktigste. Så kommer musikken og derett fotball, sier han og ler godt.
– Pors er laget mitt. Det er helt sikkert.
Varme toner strømmer ut av orgelet og ut i kirkerommet der en stadig større menighet har fått plass. Medlemmer fra over 80 nasjoner hører til Vår Frues kirke. Han setter spesielt pris på de vietnamesiske kirkegjengerne, både sangen deres og at de er veldig religiøse.
– De beriker menigheten.
81-åringen spiller ikke like ofte lenger, men stiller opp når menigheten trenger ham. Han smiler når han beskriver trangen til å spille. – Du vet hvordan det er med sagmugg og gamle hester.
Det var 3.100 katolikker i Telemark i 2013, og det er dobbelt så mange som i 2008.
Skal møte kongen
Pater Ragnar Leer Salvesen er veldig fornøyd. Han sier det er fint å ha gode musikere i menigheten å samarbeide med.
– Leo er en god medspiller.
Nå har Leo Weber fått Kongens fortjenstmedalje i sølv. Det betyr at han snart skal få treffe kong Harald i audiens på slottet. Han innrømmer at det er stas, men han vet ikke hva han skal si.
De som kjenner ham, vet at han kan kunsten å improvisere enten han sitter på orgelkrakken eller bruker sin lune humor i en samtale. Leo Weber og kong Harald finner nok tonen.